Demens hos personer med utviklingshemning

Miljøterapeutiske prinsipper i siste stadium

Foto: Mikkel Hegna Eknes
Foto: Mikkel Hegna Eknes

Tjenesteyter må gi seg god tid og være oppmerksom på alle små og store signaler på ubehag. Mange er engstelige og har smerter. Fysisk kontakt blir enda viktigere, men husk å varme hendene før du tar på personen. Det er også viktig med rolig tale, og det å synge til personen kan være beroligende.

Hjelpemidler som sykehusseng, personheis, tilpasset rullestol, hvilestol, dusjstol, trykksår-forebyggende madrass- og rullestolpute er viktig både for personalet og personen. Samarbeid med ergoterapeut om søknad og tilpasning av hjelpemidler.

I dette stadiet av sykdommen må personen mates. Ofte blir det nødvendig å registrere inntak av drikke og mat. Dersom det er vekttap og vansker med tilstrekkelig væskeinntak må fastlege henvise til spesialisthelsetjenesten og innleggelse av PEG (perkutan endoskopisk gastrostomi, en kanal gjennom huden og inn til magesekken) vurderes, slik at personen kan få sondeernæring. Noen har problemer med å svelge medikamenter. Mixturer eller tabletter som er løst opp i væske kan gis i sonden og sikre at medikamenter blir gitt i rett dose til rette tid.

Huden må smøres med krem for å unngå kløe og sår. Finn frem til gode inkontinensprodukter og sørg for å skifte ved behov så personene ikke blir sittende våt eller med avføring. Forebygg trykksår og ubehag ved å gi hjelp til stillingsendring i seng / rullestol hver andre time. Ved stell tøyes ledd i armer og ben for å unngå at senene blir korte og personen stivner til. Ved tegn på ubehag er ofte smerter grunnen. Samarbeid med fastlegen om å forsøke smertelindrende medikamenter.

Å være ute i frisk luft, god mat og drikke, massasje, aromaterapi, bad og musikk er fremdeles aktuelle aktiviteter.

Samarbeid med pårørende, hjemmesykepleien og med lindrende enhet i kommunen for å tilrettelegge for en god livsavslutning, gjerne i personens eget hjem.