Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) hos personer med utviklingshemming
Behandling
Foto: Peter Murphy, Flickr
Kunnskap om behandlingsmetoder overfor personer med utviklingshemning og PTSD er sparsom. Artikler som omhandler behandling tar utgangspunkt i metoder brukt i den generelle befolkningen. Det finnes foreløpig kun casestudier som rapporter om vellykket behandling. Disse omfatter kognitiv atferdsterapi, Eye movenment desensitization and reprocessing (EMDR), psykodynamisk terapi og medikamentell behandling. Det anbefales flerfaglige team.
Uansett hvilken innfallsvinkel som velges, vil behandling av PTSD innebære tre hovedelementer: stabilisering, bearbeiding og rehabilitering. Bearbeiding kan gjøres på ulike vis, det mest vanlige er gjennom psykodynamisk samtaleterapi eller kognitiv terapi, eller en kombinasjon av disse. Eksponering er et viktig element i samtalebehandling. Slik terapi krever et minimum av verbal kapasitet. Annen psykososial intervensjon vil omfatte gruppebehandling, og ikke minst miljøbehandling, som vil være basisbehandling for mennesker med mer alvorlig utviklingshemning, noe som krever at terapeuten evner å samhandle med klienten ved å tolke atferd inn i en meningsfull ramme.
For traumatiserte barn og unge anbefales fasebasert intervensjon. Det er også for voksne personer i normalbefolkningen anbefalt stabiliseringsteknikker forut og/ eller parallelt med bearbeiding. Pasienter i normalbefolkningen vil i de fleste tilfellene samarbeide med terapeuten for å finne ut når vedkommende er klar for å starte bearbeiding.
Personer med utviklingshemning, selv pasienter med lett grad, vil ha behov for en periode med trygging og stabilisering for å bedre emosjonsregulering og mestre hverdagen før eventuell bearbeiding iverksettes. En faseplan for behandlingen vil være aktuelt.
Behandlingsforløpet for ”Karoline” ble knyttet til ulike faser i behandlingen. I første fase ble det ansett som viktigst med stabilisering, spesielt relatert til angstreduserende tiltak. Karoline måtte skjermes fra situasjoner eller steder man erfarte hun ikke taklet, for eksempel bytur. I fase to startet en forsiktig og gradvis tilnærming til Karolines tidligere dagsenter. Hun startet forsiktig to timer tre dager i uken sammen med en miljøterapeut som kjenner Karoline godt.
Etter et års tid startet en forsiktig rehabilitering hvor målsettingen var at Karoline skulle komme tilbake til jobb på en vernet arbeidsplass.