Hvem utøver?


Personer som utøver vold

I samarbeidet mellom barnehagen og foreldrene vil du i noen tilfeller også ha møtepunkter med menn eller kvinner som har utøvd vold mot barn og/eller partner. Det er derfor viktig å være bevisst på hvilke holdninger du har til disse foresatte. I samfunnet finnes det holdninger som umenneskeliggjør eller demoniserer de som utøver vold. Det er viktig å huske at det er en stor forskjell mellom de destruktive handlingene som disse foreldrene har gjort, og hvem de er som personer. Det kan aldri presiseres sterkt nok at det er grunner for at de som utøver vold har utviklet voldsatferden. Barnet kom til verden i en kulturell virkelighet og i en familie med gitte omsorgsbetingelser, som har bidratt til utviklingen av voldsatferden (Heltne og Steinsvåg, 2011).

Kvinne, Desperat, Trist, Tårer, Gråte, Depresjon, Sorg

Vold i nære relasjoner er et tema den enkelte av oss har både profesjonell kunnskap om og personlige synspunkter og forestillinger om. I dette nettkurset vil det derfor være viktig at du som kursdeltager bruker litt tid på å reflektere over dine egne tanker og antagelser om utøvere av vold i nære relasjoner som du «møter» studiestoffet med. Du vil for eksempel kunne merke at noen av temaer kan være ekstra vanskelig å lese om, dersom du har egne erfaringer med vold.


Årsakene til at en person utvikler et problem med vold kan være mange og sammensatte. Det er også stor grad av enighet om at ikke alle årsaker er å finne i voldsutøverens personlige livshistorie. Da kvinnebevegelsen på 70- og 80-tallet løftet kvinnemishandling opp i den offentlige debatten som et samfunnsskapt problem, var hovedanalysen av årsakene til kvinnemishandling at vi som patriarkalsk samfunn sosialiserer gutter og jenter inn i kjønnsroller preget av mannlig dominans og kvinnelig underordning. Siden da har både praksismetoder og forskning vist at voldsutøvers personlige livshistorie er av relativt stor betydning. Vi må således lete i skjæringspunktet mellom samfunnsfaktorer (faktorer på samfunnsnivå som legger til rette for vold og øker toleransen for vold) og livserfaringer knyttet til utøverens personlige livshistorie for å nærme oss en mer helhetlig forståelse av hvorfor noen utvikler et voldsproblem.

Årsaksfaktorer kan deles inn i fire kategorier; individuelle, samfunnsrelaterte, situasjonelle og voldsrelaterte (Isdal, 2000). Med individuelle årsaksforhold menes betingelser i individets læringshistorie (oppdragelse, tilknytningsforhold, omsorgssituasjon, erfaring med vold osv.) som har bidratt til å skape et voldsproblem. Med samfunnsrelaterte forhold menes et samfunns toleranse for vold og alle andre påvirkningsfaktorer som ligger i et samfunn i kraft av alle de rammer og betingelser som til enhver tid settes for menneskelig adferd (politiske, kulturelle, økonomiske forhold og lignende). Situasjonelle årsaksfaktorer viser til forhold ved situasjonen volden utspiller seg i som kan være med på å forklare hvorfor volden finner sted. Voldsrelaterte årsaker refererer til kunnskapen om at voldsutøvelse i seg selv senker terskelen for at voldsutøvelse gjentar seg.

Forskning i dette fagfeltet har primært vært opptatt av tre områder; studier som undersøker hvor utbredt familievold er i samfunnet, studier som ser på hvor virksom behandlingstilbud og behandlingsmetoder er og studier av psykologiske karakteristika hos voldsutøvere. Fagfeltet har blant annet vært opptatt av sammenhengen mellom utsatthet for vold i oppveksten og voldsutøvelse senere i livet. Flere studier viser at mellom 60 og 80 % av menn som utøver vold mot samlivspartner har opplevd vold som barn, enten ved at de har vært direkte utsatt og/eller har opplevd vold mellom foreldrene. Forskning på personene som søker behandling ved Alternativ til Vold viser også at mange sliter med ulike psykiske plager som angst, depresjon, traumereaksjoner og rusmisbruk. (Askeland et. al. 2012, 2014). Å oppleve vold hjemme som barn utgjør en betydelig risikofaktor og påvirker barns utvikling på flere måter. Å bli traumatisert som barn gjennom å oppleve vold hjemme kan påvirke hjernens utvikling. Voldserfaringer påvirker også barnets relasjoner til andre barn og voksne. Opplevelsen av trygghet og tilliten til andre mennesker kan bli skadet. Også andre betydningsfulle oppveksterfaringer som rusmisbruk og alvorlige psykiske vansker i familien kan være noe av det som ligger bak utviklingen av et voldsproblem.

Det er sjelden slik at en utøvers voldsproblem bare har én årsak. Som oftest er alle de ulike årsaksfaktorene som er nevnt av betydning for utviklingen av en utøvers voldsproblem, men at vektingen av de enkelte faktorene varierer fra person til person.

I tillegg til å undersøke og utvikle kunnskap om hva som har forårsaket at volden startet på et tidspunkt i utøverens liv, er det viktig å forstå hva som bidrar til at voldsproblemet forblir et problem over tid. Slik sett blir kunnskap om opprettholdende faktorer like viktig som årsaksfaktorer. Isdal og Råkil (2002) beskriver noen sentrale voldsopprettholdende faktorer som knytter seg til voldsutøverens tenkesett og måten utøveren forholder seg til de følelsesmessige sidene ved å utøve vold.

Mange som utøver vold opplever skam og skyld. Skam og skyld er i sin natur ubehagelig, noe vi som mennesker vil unngå. Gjennom ikke å tenke på volden og ikke snakke om den, blir ubehaget ved det å ha utøvd vold mindre. Hos de som utøver vold kan dette utvikles som mestringsstrategi. Volden vekker både skam og redsel for tap av kjærlighet. For å bevare kjærligheten og orke å leve med seg selv prøver den som utøver vold å omskrive volden slik at den blir mindre problematisk å forholde seg til. I dette ligger det at den som utøver vold skjønner at vold er galt og skadelig, men uten å klare å forholde seg til den følelsesmessig.

Benekting og bagatellisering handler om å tenke på og beskrive volden som mindre omfattende og alvorlig enn den faktisk er. Det å eksternalisere volden betyr å forklare volden med forhold som ligger utenfor seg selv. Enten i form av situasjonsforklaringer (egen vanskelige barndom / vanskelig livssituasjon her og nå), eller i form av å gi andre ansvaret for at volden skjedde («Hadde ikke hun oppført seg slik hun gjorde, hadde jeg aldri slått henne»). Dette er allmennmenneskelige måter å mestre vanskelige livserfaringer på. Det kan være store forskjeller i hvordan de som utøver vold forholder seg til seg selv og sitt voldsproblem.

I tillegg til de nevnte to faktorene er det også viktig å forstå hvordan et patriarkalsk kvinnesyn og de umiddelbare positive gevinstene volden kan ha for utøveren, kan bidra til at et voldsproblem fortsetter. Volden kan gi utøveren en umiddelbar opplevelse av makt, kontroll, styrke og avreagering. Volden kan også gi en følelse av å få sin vilje igjennom. Volden kan fungere som konfliktstopper, og den kan være virkningsfull i forhold til å stoppe vanskelige følelser eller snu avmaktsfølelse og følelse av litenhet til opplevelse av kontroll og styrke.

Teksten du nå har lest viser at vold ikke er noe som bare skjer av seg selv. Dersom utøvelsen av vold undersøkes nærmere, finner vi som vist både årsaker og opprettholdende faktorer. Det finnes alltid andre handlingsvalg enn vold. Det finnes alltid alternativer til vold.