Mat og trivsel

Ikke spise for mye til måltidene

De fleste som legger på seg, spiser for mye til måltidene. Personer med utviklingshemning vil ofte trenge hjelp til å ikke spise for mye til måltidene. Det er gunstig at de venner seg til å spise en fast mengde mat til frokost og lunsj hver dag, f. eks. to brødskiver og litt frukt og grønt til hvert måltid.

Middagsmåltidet

Svært mange spiser for mye til middag. Å kun spise én middagstallerken, dvs. ikke å skulle ha påfyll, er gunstig. Dette gjelder selvfølgelig enten de forsyner seg selv eller blir servert maten på en tallerken. Mange har en stor tendens til ta svært mye mat på tallerkenen når de forsyner seg selv. Da kan det være gunstig at noen andre legger opp maten. Det kan også være lurt å spise av middagstallerkener som ikke er veldig store.

Middagstallerkenen bør bestå av 1/3 grønnsaker, 1/3 kjøtt, fisk eller fjærkre og 1/3 poteter, ris eller pasta.

Hvis en ferdig middagsrett er beregnet til to personer, bør personen med utviklingshemning motiveres til å dele den i to før måltidet. Hvis vedkommende blir servert, er det gunstig å bare legges opp den ene halvdelen på tallerkenen. Den andre halvdelen bør legges i fryseren slik at kun halvparten spises der og da. Den gjelder ikke minst ferdig frossen pizza som Pizza Grandiosa.

Den andre halvparten kan legges i kjøleskapet, men da øker sjansen for at den blir spist til et annet måltid enn middag, betraktelig.

Ferdigmat, som Fjordlands og Toro, inneholder som regel bare én porsjon. Slik ferdigmat kan altså begrense matinntaket. I pølsepakker er det som regel mange pølser; til flere måltider for én person. Mennesker med utviklingshemning har en stor tendens til å spise mange pølser om gangen. To til tre pølser burde for de fleste være passelig til ett måltid.

Desserter utover frukt og bær bør ikke spises til hverdags. 

Ikke spise for fort

Det er gunstig å ikke spise for fort. Hvis man prater en del under måltidet, spiser man gjerne langsommere. Å ta små biter og tygge godt hjelper også til å spise langsomt. Når man spiser langsomt, kommer gjerne metthetsfølelsen tidsnok til at man føler seg mett og ikke har så sterkt ønske om mer mat. Metthetsfølelsen kommer gjerne ca. 20 minutter etter at måltidet starter.

Ikke spise når man er mett

Noen spiser måltider rett etter hverandre selv om de egentlig er mette. Hvis man for eksempel står opp sent en dag og spiser en sen frokost, kan det hende det egentlig ikke er nødvendig med lunsj. Men personer med utviklingshemning liker rutiner. Selv om de nettopp har spist frokost, kan mange godt finne på å spise lunsj igjen på den tiden de vanligvis gjør det, selv om de egentlig ikke er sultne. Tilsvarende gjelder om kvelden; selv om de er på klubb og spiser og drikker en del der, kan det hende de automatisk ønsker kveldsmat hjemme på den tiden de vanligvis spiser dette.

Det kan være gunstig å snakke med, evt. gjøre en skriftlig avtale med, personer med utviklingshemning om å ikke spise på nytt når de nettopp har gjort det. Her bør man være konkret med hvilke dager og måltider det er snakk om. 

Mange spiser også kaloririk mat, snacks eller godteri eller drikker brus med sukker mellom måltidene eller på kvelden. Det er selvfølgelig meget uheldig for en som skal prøve å holde vekten!

For personer med utviklingshemning som sliter med vekten, er det en skikkelig bjørnetjeneste å sette frem chips, kjeks og kaker så de kan forsyne seg selv over litt tid.