Underernæring

3. Utredning og behandling ved underernæring

Lege

Hvis en person med utviklingshemning ikke spiser tilstrekkelig og ufrivillig går ned i vekt, er det viktig at vedkommende i første omgang undersøkes av fastlegen. Lange måltider som er belastende for personene selv og/eller nærpersonene som assisterer personen til å spise kan også være en god grunn for videre utredning av spise- og ernæringsproblemer. Ved tegn på begynnende underernæring og ved tygge- og svelgeproblemer bør fastlegen henvise videre til spesialisthelsetjenes­ten/habiliteringstjenesten. Underernæring kan være et tegn på alvorlig sykdom som bør utredes og behandles. 

 

En person under 70 år regnes som moderat underernært ved ett av følgende:
  • Et ufrivillig vekttap på over 10% av kroppsvekten de siste 6 månedene.
  • KMI under 18,5.
  • KMI under 20 og ufrivillig vekttap på minst 5 % av kroppsvekten de siste 6 månedene.
  • Matinntak under halvparten av beregnet behov den siste uka. 

 

KMI står for kroppsmasseindeks og beregnes ved formelen: 

KMIO

Ved begynnende underernæring hos personer med utviklingshemning bør det henvises til klinisk ernæringsfysiolog som lager en plan for kostholdet. Det kan i første omgang være snakk om en beriking av kosten. Det vil si å gjøre mat og drikke mer energitett så personen får dekket sitt energibehov og evt. også legger på seg igjen. Andre viktige prinsipper for å bedre situasjonen ved underernæring er å unngå nattefaste på mer enn 11 timer samt å innta flere mellommåltider.

For å se Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, trykk her