Mat og trivsel

Laktoseintoleranse hos personer med utviklingshemning antas å forekomme omtrent som i befolkningen generelt, dvs. hos rundt 5-10 %. Ved laktoseintoleranse tolereres ikke melkesukker, laktose. Da tåler man ikke store mengder av melk og andre meieriprodukter.

Ved laktoseintoleranse fungerer ikke enzymet laktase normalt. Det kan skyldes en medfødt tilstand hvor laktaseaktiviteten gravis avtar etter de første leveårene - primær laktoseintoleranse. Dette er veldig vanlig i store deler av verden bortsett fra i Nord-Europa og Nord-Amerika. Man regner med at kun 2-3 % av den etnisk norske befolkningen har denne formen for laktoseintoleranse. Det fins også en meget sjelden medfødt variant av laktoseintoleranse med total laktasemangel. Da tåler pasienten ikke engang morsmelk.

Sekundær laktoseintoleranse skyldes en annen tilstand i tarmen som sykdom eller skade. Det kan være langvarig diaré, cølikai eller en kronisk betennelsestilstand som ulcerøs colitt eller melkeallergi (også kalt melkeproteinallergi). Melkealleri er allergisk reaksjon mot ett eller flere av proteinene i melk og meieriprodukter. Hvis den opprinnelige sykdommen i tarmen blir behandlet, kan denne typen laktoseintoleranse forsvinne. 

De vanligste symptomene på laktoseintoleranse hos voksne er mageknip, følelse av oppblåsthet og diaré.

Symptomene på laktoseintoleranse og melkeallergi kan være like, men årsaken til symptomene og kostrådene er svært forskjellige. Det er ikke nødvendig å kutte ut melk og meieriprodukter totalt ved en laktoseintoleranse, slik som ved melkeproteinallergi.

De fleste som har laktoseintoleranse, tåler litt laktose, men mengden den enkelte tåler uten å få symptomer, varierer fra person til person. De aller færreste trenger laktosefri kost. Mange tåler opp mot 12 gram laktose om dagen. Det tilsvarer for eksempel ett glass melk, to gulostskiver og et yoghurtbeger til sammen. Det er viktig å merke seg at brunost og prim inneholder mye laktose.