Veiing og vektreduksjon

4. Gå ned i vekt

Lege

Ved ønske om et betydelig vekttap hos en person med utviklingshemning bør lege eller klinisk ernæringsfysiolog være involvert. Et mindre vekttap er mulig uten at slike fagpersoner følger opp.

At personen selv er motivert til å gå ned i vekt, er svært viktig. Det er også viktig at støttepersoner rundt den personen som ønsker å gå ned i vekt, hjelper aktivt til.

Det kan være lurere å sette konkrete mål som «å komme inn i den sorte buksa igjen» enn «å gå ned 3 kg». At personer rundt vedkommende hjelper til med motivasjonen og å unngå fristelser, er nyttig.

En støtteperson kan hjelpe til å vurdere om det er uheldige vaner som har kommet til i den senere tid, som bør reverseres. For en person som bor i egen leilighet, kan det være et større behov for å beholde visse vaner som er brakt med hjemmefra og som det er knyttet gode minner til (f.eks. en hvetebolle på søndagsturen), enn nyere vaner (f.eks. en stor pose potetgull hver lørdag foran TVen).

Ved slanking er det først og fremst nødvendig å redusere næringsinntaket noe. Det bør skje over flere måneder. Vekten bør ikke reduseres raskere enn 1/2-1 kg per uke. Hvis vektreduksjonen foregår rasker, går vekten som regel veldig fort opp igjen når personen slutter å slanke seg.

Ved slanking skal man fortsette å spise variert mat. Det er viktig å ikke spise for store porsjoner. Å spise mye grønnsaker og frukt er gunstig. Det er lurt å spise mat med mye protein, som f.eks. egg, for det er viktig med proteintilførsel til musklene og fordi protein bidrar til en metthetsfølelse som holder seg lenge. Det er også viktig å spise mat med mye fiber for å opprettholde et stabilt blodsukker. Hvis man inntar mye sukker, svinger blodsukkeret mye, og sultfølelsen kommer raskere enn om blodsukkeret har et jevnere nivå.