Selvstendig fritid


Foto av to personer og såpeboble.

Foto: Hanne Engelstoft Lund

Fritid og fritidsaktiviteter - organisert og selvorganisert

«Fritid er tida utenom arbeid, da jeg kan gjøre som jeg vil. Jeg har ikke så mange faste ting som jeg driver med.»

Når jentene beskriver hva fritid er, handler det som vi ser i sitatet, om tida utenom arbeid der en er fri til å gjøre hva en vil. Fritidsaktivitetene jentene deltar i kan beskrives som organiserte og selvorganiserte.

Av organiserte fritidsaktiviteter deltar jentene først og fremst i kommunens tilbud med tilrettelagte aktiviteter for mennesker med funksjonshemming. Det er for eksempel klubbkveld, kor, teater, avisgruppe, korps, datagruppe, engelsk og matkurs.

Jentene er også med på enkelte tilrettelagte aktiviteter i regi av frivillige lag og foreninger. Av organiserte aktiviteter som ikke er tilrettelagt for mennesker med funksjonshemming er jentene med på treningssenter og et voksenopplæringskurs.

Selvorganiserte fritidsaktiviteter er aktiviteter jentene selv organiserer. Dels dreier det seg om å det som jentene kaller «ikke faste ting», som å drive med data, se på fjernsyn og høre på musikk. Det dreier seg også om det som omtales som en «en tur på byen» for å gå på kafé, se i butikkvinduer, gå innom en kiosk eller bare drive litt rundt for å se på livet i byen.

En tredje form for selvorganiserte fritidsaktiviteter er «å besøke hverandre». At jentene først og fremst deltar i tilrettelagte fritidsaktiviteter er ikke et uventet funn. Det som da er interessant er å forstå jentenes valg av fritidsaktiviteter og hvilken betydning fritidsaktivitetene har. Det skal vi se nærmere på i det følgende.