Hvordan tilrettelegge fritidstilbud for andre

Foto av mann med snøball

Foto: Sidsel Andersen

Selvorganiserte fritidsaktiviteter

Ikke all fri-tid må være planlagt!

En stor del av fritida tilbringer vi hjemme. Her har vi fri tid til å gjøre hva vi vil. En del av den tida må vi bruke til å gjøre nødvendig husarbeid. Vi har likevel muligheten til å styre denne tida. Vi kan hoppe over klesvask, oppvask, la hybelkaninene i krokene leve og bare slenge beina på bordet og gjøre ingen ting! Disse tingene vil være der til vi får gjort dem når vi har lyst eller syns vi må.

Alle har stor grad av selvbestemmelse i sitt eget hjem så lenge det ikke går ut over liv og helse. Ansatte som bistår mennesker med utviklingshemming i deres hjem må sørge for at retten til selvbestemmelse blir ivaretatt.

Hjemmet vårt gir gjerne et bilde av noen av interessene vi har og hva vi liker å holde på med; blomster, hage, selvlagde bilder på veggene, pynt, strikketøy, det lukter krydder, favorittmusikken står på, pc med facebook er slått på og så videre. Noen mennesker med utviklingshemming vil ha behov for bistand og tilrettelegging for at de skal kunne «dyrke» hobbyene sine.

Å bistå mennesker hjemme betyr også at en må hjelpe å huske/sette av tid til alle de små aktivitetene som det er «vanlig» å drive med hjemme. Ofte er den tida vi bruker til å tenke på hvem og hvordan vi skal gi andre oppmerksomhet, planlegging av besøk til noen eller en ferietur det vi gjerne husker best i etterkant. Vi sender julehilsener, vi kjøper og pakker inn dåpsgave til et onkelbarn, vi skal ringe bestemor på bursdagen, ta vare på minner i fotoalbum.

Mange voksne med utviklingshemming bor i kommunale «botiltak». Selv om man har leilighet i samme hus/blokk er det ikke sikkert man deler interesser for hva man liker å gjøre på fritida, heller ikke om man i det hele tatt liker å gjøre noe sammen. Andre kan nettopp ha funnet nye venner ved å flytte hjemmefra til egen leilighet. En utfordring for bistandspersonene blir å tilrettelegge og bistå slik at de som bor der får dekket sine individuelle ønsker og behov for aktivitet på fritida.

For å kunne legge til rette for flere valgmuligheter kan det være aktuelt å søke samarbeid på tvers av botiltak/bofellesskap, bydeler og noen ganger også med nabokommuner. Flere aktiviteter blir tilgjengelig og det øker muligheter for å treffe noen en kan bli venner/kjæreste med, eller drømmeferien blir kanskje en mulighet når flere kan reise sammen.

Samarbeid om aktiviteter kan være formålstjenlig. Først og fremst av hensyn til den enkelte, men også med hensyn til økonomi. Dette fordi det kan være ressursbesparende.

Samarbeid kan for eksempel bidra til at turnus og for få ledsagere ikke hindrer beboernes deltakelse i aktiviteter i og utenfor hjemmet.