Hva er vold og seksuelle overgrep?


Andre former for vold

Barn som lever med vold
Barn som lever med vold i hjemmet er barn som ser, hører og på andre måter lever med den volden som rettes mot en av deres foreldre/omsorgspersoner eller andre (Q 1212 B).

Barn kan ta alvorlig skade av å være til stede når andre utsettes for vold, spesielt dersom voldsutøver eller den som utsettes er en av barnets foreldre/omsorgspersoner. Noen barn prøver å gripe inn og beskytte den som utsettes. Andre opplever seg maktesløse og uten mulighet til å stoppe voldsutøveren. De kan høre aggressive krangler, sinte stemmer, trusler, gråt, skrik og ting som kastes og ødelegges. Mange forteller at de føler seg livredde samtidig som de blir overlatt til seg selv, uten beskyttelse og trøst. Et barn som lever med vold i familien kan være konstant redd og i beredskap, også mellom voldsepiosodene.

Traumer, Skadet, Voldelig, Rive

Det finnes også studier som antyder at mange barn opplever aggresjon og vold fra søsken (Q 1212 B, s. 50). I familier med høyt konfliktnivå og alvorlige voldsepisoder mellom foreldrene er det ofte mangelfull omsorg og sviktende tilsyn med barna. Foreldre preget av volden er ofte ikke i stand til å se barnas behov og kontrollere om barnas omgivelser og aktiviteter er trygge.

Omsorgssvikt

Fravær av handlinger eller feil handlinger i forbindelse med omsorg for barn, pleietrengende yngre eller eldre voksne som fører til sviktende ivaretakelse av personens fysiske behov for stimulering, oppfølging og beskyttelse (voldsveileder.nkvts.no).

Kjærestevold

En kjæresterelasjon defineres som et intimt, romantisk forhold og kan innebære alt fra seksuelle forhold mellom venner, dating og kjærester. Spesielt unge er utsatt for vold i disse relasjonene (voldsveilder.nkvts.no).

Nettovergrep og digital vold
Nettovergrep og digital vold innebærer at internett og mobiltjenester kan brukes til å trakassere, krenke, true, utpresse, spre privat informasjon og private bilder av andre, og til å vise eller direkteoverføre overgrep. www.dinutvei.no har mer informasjon om disse overgrepene (voldsveileder.nkvts.no).

Ipad, Samsung, Musikk, Spiller, Google

Negativ sosial kontroll

Negativ sosial kontroll forstås som ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer og verdier. Det som kjennetegner negativ sosial kontroll er at den fratar eller begrenser personers grunnleggende rett til å bestemme over eget liv og fremtid i henhold til sin alder og modenhet. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk og kan bryte med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjon og norsk lov (voldsveileder.nkvts.no).

Æresrelatert vold

Æresrelatert vold er vold mot et individ som det fryktes kan eller som har vanæret familien/storfamilien. Formålet er å hindre ærestap eller å gjenopprette tapt ære. Æresrelatert vold kan handle om trusler, nedverdigelse, frihetsberøvelse, fysisk vold og drap.

Tvangsekteskap

Et ekteskap der minst en av ektefellene har samtykket til et ekteskap etter sterkt press, trusler eller annen psykisk og fysisk vold (voldsveileder.nkvts.no).

Kjønnslemlestelse

Prosedyrer som innebærer delvis eller fullstendig fjerning av de ytre kvinnelige kjønnsorganer eller annen skade på kvinners kjønnsorganer uten medisinsk begrunnelse (voldsveileder.nkvts.no).

Menneskehandel

Menneskehandel er når en person ved hjelp av enten vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd tvinger, utnytter eller forleder noen til prostitusjon eller andre seksuelle ytelser, arbeid eller tjenester, krigstjeneste i utlandet eller fjerning av organer. Alle fasene ved utnyttingen er straffbare. Det gjelder også det å rekruttere, frakte, losjere og motta personen som blir utnyttet (www.politiet.no).

Mobbing

Barn kan utøve vold mot andre barn, både som enkeltepisoder og som mobbing. Forskning viser at mobbing kan forekomme mellom barn helt ned i barnehagealder. Voksne kan også mobbe barn. Det kan være foreldre eller andre familiemedlemmer som utøver mobbingen. Forskning viser også at mobbing av barn kan utøves av andre voksne omsorgs- og tillitspersoner, som ansatte i barnehage og skole der barnet går, og voksne ledere i idretts- og fritidsaktiviteter barnet deltar i.

Det finnes flere definisjoner av mobbing. I en elevundersøkelse definerer Utdanningsdirektoratet mobbing slik:

Hva som avgjør om et barn har vanskeligheter med å forsvare seg, handler i prinsippet om styrkeforholdet i den aktuelle relasjonen og situasjonen mobbingen utøves i. Det er ikke slik at enkelte barn er mer i risiko for å bli utsatt for mobbing enn andre barn. Hovedproblemet med mobbing er at man ofte ser etter særtrekk ved det utsatte barnet for å forklare mobbingen. Man må heller se på særtrekk ved den eller de som mobber og på toleranse for negativ atferd mellom barn og fra voksne mot barn.

En annen utfordring ved mobbing, er å definere hva mobbing egentlig er. Hvem er det som avgjør om noe er å regne som mobbing?

Opplevelsen av å bli mobbet er subjektiv, og definisjonsretten ligger hos den som føler seg utsatt for mobbing. Voksnes oppførsel overfor barn kan altså subjektivt oppfattes som mobbing eller krenkelse av den personlige integriteten av barnet som rammes. Tidligere forskning, for eksempel i Greta Marie Skau: «Mellom makt og hjelp» (Skau, 2013), har vist at oppfattelse av krenkelsen kan være annerledes enn det avsenderen tenkte. Et barn kan oppfatte at barn eller voksne har krenket eller mobbet dem, uten at de andre hadde ment å gjøre det.

Det er med andre ord viktig å skille mellom intensjon og effekt: Hvordan noe er ment, eller hva hensikten er, med noe man sier eller gjør (eller unnlater å si eller gjøre) og hvordan det blir oppfattet og opplevd av den det blir rettet mot kan være forskjellig.

Dersom du observerer tegn på at et barn blir mobbet, er du pliktig å varsle dette til din leder, samt bidra til å følge opp både den som blir mobbet og de(n) som mobber.

Vold fra andre

Barn kan bli utsatt for vold i sammenhenger utenfor den nære familien. Det kan omfatte alle former for vold som er beskrevet i dette kapitlet, og være vold fra nære slektninger, midlertidige omsorgsgivere eller andre familiemedlemmer i avlastningsfamilier, beredskapshjem, fosterhjem, insitusjonsansatte eller medbeboere i institusjon eller andre voksne eller barn som barnet kommer i kontakt med i fritids- eller kulturaktiviteter.