Hvem utsettes?


Forekomst av vold og seksuelle overgrep mot barn i Norge

Det er gjort flere undersøkelser av forekomsten av vold og seksuelle overgrep mot barn i Norge. Det er viktig å se på den forskningsmessige kvaliteten på slike studier. Spesielt hvem man har spurt, hvor mange og hvordan man har stilt spørsmålene. Vi har derfor hentet tallene i kurset fra rapporter fra representative studier i den norske befolkningen, hovedsaklig fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ( NKVTS). NKVTS har studert vold og seksuelle overgrep i barndommen og i et livsløpsperspektiv (2014, 2015 og 2019), samt i et urfolks- og minoritetsperspektiv (2014, 2016 og 2017). 

Barn, Søsken, Brother, Søster, Kjærlighet, Folk


Forekomsten av vold i Norge ser ut til å ha forandret seg lite fra slutten av 1980-tallet og frem til i dag. Fem prosent av den norske befolkningen, like mange kvinner og menn, oppgir at de noen gang i oppveksten har blitt utsatt for alvorlig vold fra foreldre (slått med knyttneve, sparket, banket opp). 

Flere menn (33,0 %) enn kvinner (27,7 %) hadde opplevd mindre alvorlig fysisk vold fra foresatte i barndommen (lugging, klyping, slått med flat hånd). 

Fysisk vold fra foresatte forekom oftest første gang i barnehage- eller småskolealder, og både mødre og fedre utøvde vold mot barn, selv om fedre/mannlige foresatte noe oftere var oppgitt som voldsutøver. Sammenlignet med tidligere studier fant de en noe lavere forekomst av mindre alvorlig vold fra foresatte hos de yngre deltakerne i studiet. Denne nedgangen var ikke så klar for alvorlig vold, men kan likevel tyde på at lovendringer og andre tiltak for å verne barn mot å bli utsatt for vold har hatt effekt.

Like mange gutter (10,0 %) som jenter (9,9 %) hadde vært vitne til fysisk vold mellom foreldrene i barndommen. Med hensyn til psykisk vold, fant de at noen flere jenter (15,4 %) enn gutter (11,2 %) hadde opplevd å bli utsatt for dette fra foresatte i barndommen. Du lærer mer om hva psykisk vold er i kapittelet Hva er vold og seksuelle overgrep?

I NKVTS-studien blant unge mellom 12-16 fra 2019 fant man at:

"Omkring 1 av 20 har opplevd alvorlig fysisk vold som å bli sparket, slått med en hard gjenstand eller banket opp. 1 av 5 har opplevd mindre alvorlig fysisk vold i oppveksten, som for eksempel lugging, klyping eller klaps med flat hånd. 

Alvorlig vold starter tidligere enn mindre alvorlig vold, og risikofaktorer som familiens økonomi, foreldres vansker med rus, psykisk sykdom og kriminalitet, samt foreldrenes innvandringsbakgrunn er sterkere forbundet med alvorlig vold sammenliknet med mindre alvorlig vold. 

Omkring 1 av 5 har opplevd psykisk vold fra foreldre, altså gjentatte tilfeller av psykiske krenkelser. Flere jenter enn gutter hadde opplevd psykisk vold. Videre har 18 % opplevd at mor har vært utsatt for minst én form for fysisk eller psykisk vold, mens 14 % har opplevd at far har vært utsatt for dette. 7 % har sett en voksen hjemme slå søsken. 4 % rapporterer å ha opplevd vold mot familiens kjæledyr fra en voksen hjemme." (NKVTS, 2019).


NKVTS-undersøkelsene fra 2014 og 2015 inneholdt spørsmål om seksuell kontakt før fylte 13 år, med en minst fem år eldre person. Forskerne kalte det seksuell omgang (det vil si voldtekt) når den seksuelle kontakten innebar forsøkt eller gjennomført penetrering (inntrengning) av penis, fingre eller gjenstander i skjeden, munnen eller endetarmen, mens de med seksuell kontakt regnet alle andre former for seksuelle handlinger (se kapittelet Hva er vold og seksuelle overgrep).

Funnene viste at 10,2 % av de spurte kvinnene og 3,5 % av mennene hadde opplevd seksuell kontakt før fylte 13 år. 

4,0 % av kvinnene og 1,5 % av mennene hadde opplevd seksuell omgang (det vil si voldtekt) før fylte 13 år. Av de som hadde vært utsatt for seksuell omgang som barn fant forskerne at det var like mange barn under 8 år, som i aldersgruppen 8-13 år.

For seksuell omgang før 13 år var de viktigste gruppene av overgripere naboer, andre kjente voksne, familie og andre i slekten. De fleste overgrep mot barn synes altså å begås av voksne som barnet kjenner og ofte har et tillitsforhold til.

I NKVTS-studien blant unge mellom 12-16 fra 2019 fant man at:

"Litt i overkant av 1 av 20 (flest jenter - vår anm.) har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen. Utøver var i all hovedsak voksne utenfor hjemmet, selv om omtrent 1 av 4 av dem som har opplevd overgrep oppga en forelder (som oftest far) som utøver av overgrepet. 

Til forskjell fra fysisk vold, som ofte rapporteres å starte i barneårene, skjer de fleste første seksuelle overgrepene i ungdomstiden. Det er imidlertid viktig å merke seg at flere også har vært utsatt for seksuelle overgrep tidligere i barndommen. 

Resultatene gir et tydelig bilde av utsatthet for seksuelle krenkelser og overgrep ungdommer imellom. I overkant av 1 av 5 har opplevd en eller flere seksuelle krenkelser fra jevnaldrende, og langt flere jenter enn gutter har vært utsatt. Funnene viser også hvordan forekomsten av seksuelle krenkelser fra jevnaldrende skyter fart i løpet av ungdomsskoletiden, og rammer jenter mer enn gutter fra en tidlig alder. Utøver er oftest en i ungdommens bekjentskapskrets, og i 2 av 3 tilfeller er en gutt utøver av krenkelsene. 

10 % har sendt nakenbilder av seg selv over nett, mens 3 % har opplevd å få spredt nakenbilde av seg selv på nett eller sosiale medier." (NKVTS, 2019).

Det viktig å merke seg at svært mange opplyser at de aldri har fortalt om overgrepene før eller søkt hjelp. Vi vet også at mange kan la være å fortelle om overgrep, selv når de blir spurt direkte. Dette kan skyldes skam og skyldfølelse over å ha blitt utsatt, frykt for den som har utført overgrepene eller en trang til å beskytte denne. Dette lærer du mer om i kapittelet Hva er skadene?