Hva er tegnene?


Atferdsmessige tegn på vold og seksuelle overgrep

Barn som har vært utsatt for vold eller vært vitne til vold kan uttrykke dette gjennom ulike enkelthandlinger og atferdsmønstre. Barnet kan være rasløst og urolig, og ha problemer med å sitte stille. Det kan være lettskremt, og fort fare sammen ved bråe, høye lyder eller bevegelser hos andre. Barn som har vært utsatt for vold kan lett bli redde om de får skjenn av voksne eller blir tatt fysisk i, selv når det er for å vise omsorg. Andre kan være beskyttelsessøkende og klengete på de voksne. Voldsutsatte barn kan også uttrykke dette gjennom egen aggressiv atferd mot andre barn eller voksne.

Gutt, Tenåringer, Skolegutt, Sinne, Sint, Truende

Det vi snakker om er ofte atferder som kommer plutselig hos det aktuelle barnet eller som er utover det vanlige hos barn i en gitt aldersgruppe eller en bestemt barnegruppe (jf. at barn kan ta etter andre barn).

Når det gjelder atferdsmesige tegn på utsatthet for seksuelle overgrep kan disse i noen tilfelle vise seg som seksualisert atferd. Seksualisert atferd må skilles fra seksuell atferd, som er uttrykk for barnets normale utvikling. Seksualisert atferd er derimot ikke motivert av barnets egne seksuelle følelser og behov, men av andre følelser og behov. Den vil som oftest ikke følge aldersspesifikke utviklingsfaser og -trinn, og den vil kunne rettes mot jevnaldrende barn, yngre barn, eldre barn/ungdom eller mot voksne.

Vi sier gjerne at en seksualisert atferd er en atferd som er påført barnet, i motsetning til seksuell atferd, som oppfattes å komme innenfra barnet. Det seksualiserte barnet kan søke stimulans, beskyttelse, trygghet eller kjælighet/omsorg gjennom tilsynelatende seksuelle handlinger, eller det fremviser en "voksenseksualitet" i ord eller handlinger man ikke har grunn til å forvente fra barn. Det siste kan ofte være at barnet repeterer tillærte seksuelle handlinger det selv har vært utsatt for.

Barn som utsettes for ikke-voldelige seksuelle overgrep kan oppleve det kroppen utsettes for som nytelsesfullt, og kan søke å repetere dette med andre barn eller voksne. Da kan man si at barnets atferd er seksuelt motivert, men fordi det er påført barnet gjennom en krenkelse, kaller vi det seksualisert atferd. På den annen side er det ikke uvanlig at barn blir oppslukt av normale seksuelle følelser og blir fjerne eller lite kontaktbare. Om det er en "ren" seksuell atferd trenger Line i så fall veiledning på hvor og med hvem det er ok å gjøre det med.

Lines atferd har imidlertid flere bekymringsfulle elementer og kan mistenkes å være seksualisert. Hun sier at det er godt når noen tar på hemmelige steder på kroppen. Dette gir grunn til bekymring.

Internett og media innebærer at dagens oppvoksende slekt mye tidligere stifter bekjentskap med seksualitetens mange sider, også dens skyggesider enn tidligere generasjoner av barn. Det er en kjennsgjerning at disse mediene er svært preget av et seksualisert fokus, og at de fleste barn har tilgang til slike medier. De blir tidligere bevisst på kropp og seksualitet, får tidligere kunnskaper om sex (også avansert og avvikende sex). Vi kan på mange måter si at barn seksualiseres gjennom eksponering for kropp og sex før de er utviklingsmessig modne for det. Ikke slik å forstå at alle barn som ser porno en gang ved et uhell vil få varige skader, men dersom barn vokser opp med lite foreldrekontroll generelt, og i forhold til hva de ser på Internett og andre steder spesielt, øker risikoen for en for tidlig seksuell utforskning og utfoldelse, eller for en klarere seksualisert atferd.

Barn uttrykker seg mye gjennom lek. Seksualisert atferd, eller atferd som er knyttet til voldsutsatthet, kan også fremkomme i lek. Barnet kan være aggressiv og dominerende i leken eller påfallende passiv og underkastende. Ettersom lek er læring, ofte som rollespill, vil ikke slike tegn være entydige. Barn prøver ut nye roller og har ofte "late som om tilnærming" til lek. Om leken er svært aggressiv eller seksualisert, er det mer grunn til bekymring.

Barn uttrykker seg også mye gjennom tegning. Avhengig av alder vil tegningene variere på hvor figurative (virkelighetsnære) de er, på detaljerikdom og på fargebruk. Jo eldre barnet er, jo lettere er det som oftest å se hva de har tegnet.

Dette er et klart eksempel på noe bekymringsfullt. Hun bekrefter indirekte at det er en penis hun har tegnet, gjennom å tydelig si at det er tiss som kommer ut av den. Samtidig har hun valgt hvitt og ikke gult. Dette kan tyde på at Lise har sett et kjønnsmodent mannlig kjønnsorgan ejakulere. Det kan være at Lise har eldre, kjønnsmodne brødre. Det kan også hende at Lise har vært eksponert for pornografi. I beste fall har hun faktisk bare sett en gutt eller mann tisse. I verste fall er Lise utsatt for direkte seksuelle overgrep. Hvordan du skulle håndtert en slik bekymring vil du lære mer om i kapittelet om avdekking.