Hva er skadene?


Typiske vansker etter vold og seksuelle overgrep

Her er en oversikt over mulige vansker et volds- eller overgrepsutsatt barn kan få i ettertid:

Glass, Brutt, Fragmentert, Hullet, Sprekk, Platen

Typiske skader/vansker
Fysiske Mentale (kognitive) Følelsesmesige (emosjonelle) Atferdsmessige

Over-/underaktivering

Muskelspenninger

Søvnproblemer

Endret matlyst

Fordøyelsesproblemer

Svekket immunforsvar

Fysiske skader

Smertetilstander

Svekket informasjonsbearbeidingsevne

Hukommelsesvansker

Svekket sansning

Feilaktig tenkning

Konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer

Lav selvtillit og selvverdi

Gjenopplevelser

Dårlig problemløsningsevne

Sjokk og mistro

Tristhet og fortvilelse

Selvbebreidelser

Skyld og skam

Angst og uro

Sorg

Aggresjon

Humørsvingninger

Impulsivitet

Høy aktivitet og rastløshet

Lav aktivitet og stagnasjon

Regressiv atferd (faller tilbake til tidligere utviklingstrinn)

Seksualisert atferd

Voldelig atferd

Skole (eldre barn/ungdom) Sosialt Rus (eldre barn/ungdom) Diagnoser

Dårligere prestasjoner

Reduserte krav kan være nødvendig

Ensomhet

Problemer i forhold til andre mennesker

Manglende sosial støtte (følelsesmessig, praktisk, vurdering og informasjon)

Deltagelse i negative miljø (eldre barn/ungdom)

Alkohol

Narkotika

Sniffing

PTSD

ADHD

Angst (fobier, generalisert angst, panikkanfall, sosial fobi, tvangslidelse)

Depresjon

Atferdsforstyrrelse


Som du ser kan vanskene være på alle funksjonsområder og livsarenaer. Spesielt viktig er det å vite at vanskene et volds- eller overgrepsutsatt barn har, kan ligne på vanskene barn med oppmerksomhets- og hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD) og andre atferdsforstyrrelser har. Dette kan gjøre at overgrep mot noen barn ikke avdekkes, men oppfattes som uttrykk for slike forstyrrelser. Store, raske endringer i et barns psykososiale fungering - altså der barnet forandrer seg mye, veldig plutselig - vil kunne være et tegn på at det har vært utsatt for vold eller overgrep. 

Det som ofte kjennetegner et volds- eller overgrepsutsatt barn, er at det kommer i en vedvarende alarmberedskap. Det må hele tiden være på vakt for å unngå ny fare. Problemet er at barnet ikke klarer å skille på trygge steder og relasjoner, og hvor og med hvem det virkelig er fare på ferde. Dette skjer ubevisst for barnet, og bunner i menneskets iboende overlevelsesinstinkt. Her er en oversikt over typiske trekk:

A) Svikt i evne til å regulere følelser (affekt) og kroppslige tilstander

  • Barnet kommer fort inn i sterke følesesmessige tilstander (intens affekt) og klarer ikke å roe seg selv ned
  • Barnet blir oversensitiv for følelsesladde stimuli (for eksempel ansiktsuttrykk og bevegelser), og for lyder og berøring
  • Barnet klarer ikke sette ord på følelser og kroppslige tilstander
  • Barnets motoriske utvikling (bevegelsesferdigheter) hemmes
  • Barnet får spise- og fordøyelsesvansker

B) Svikt i regulering av oppmerksomhet og atferd

  • Barnet får en overdreven oppmerksomhet på mulige trusler, og utvikler mistillit til andre mennesker
  • Barnet får en svekket evne til å beskytte seg selv, og kan sette seg selv i farlige situasjoner (risikoatferd)
  • Barnet utvikler usunne strategier for å trøste seg selv, for eksempel selvskading og overspising

C) Svikt i evne til å regulere mellommenneskelige, følelsesmessige relasjoner (sosio-emosjonell regulering)

  • Barnet opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv
  • Barnet utvikler en overopptatthet av å bli tatt vare på, og er hele tiden i beredskap for avvisning (forventer avvisning eller føler seg lett avvist)
  • Barnet blir for fysisk, eller seksualisert, i sin kontaktetablering til andre
  • Barnet kommer i opposisjon til andre, og får vansker med å ta andres perspektiv

(Kilde: RVTS-Vest, bearbeidet av kursutvikler)

Det er viktig å være bevisst på at alder, utviklingstrinn og modenhetsnivå spiller inn her. De minste barna har ikke utviklet evnene og ferdighetene som beskrevet over. Vold og seksuelle overgrep vil altså kunne hemme eller forsinke utviklingen av disse evnene og ferdighetene. For noe eldre barn som har kommet lengre i utviklingen vil vold og seksuelle overgrep kunne forstyrre fungeringen, slik at de "mister" evnene og ferdighetene de hadde etablert. Noen kan også regrediere, altså falle tilbake til tidligere utviklingstrinn. Dette kan være i form av infantilt (barnslig) språk, væremåte og atferd, eller ved å begynne å tisse og bæsje på seg igjen. Den videre utviklingen vil også kunne forsinkes.

Konsekvensene av mobbing vil for mange barn være å regne som like alvorlig som annen vold. De kan påføres traumer gjennom mobbing, og senskadene av disse vil for noen være store og varige. Det er vanskelig å forutse hvilke barn som reagerer på hvilken form for, eller grad av, mobbing. Ulike barn reagerer ulikt.

Vi skal nå se litt nærmere på hva traumer er og hvordan disse påvirker barnet, både psykisk og fysisk.