Hva er skadene?


Typiske vansker etter vold og seksuelle overgrep

Traumer

Traume betyr skade (fra gresk) og en traumatisk hendelse innebærer at den utsatte har en opplevelse av å være i direkte livsfare. Tradisjonell traumeforståelse ser opplevd dødsangst, eller reell fare for død som forutsetning for at det å oppleve en traumatisk hendelse medfører en traumatisering eller skade i ettertid. Dette var tidligere et hovedkrav for å få diagnosen Posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Psykisk Sykdom, Depresjon, Mental, Trist, Sykdom, Sorg

Moderne traumeteori har imidlertid utvidet traumebegrepet til også å omfatte hendelser der den utsatte opplever seg truet på sin personlige integritet, altså opplever seg i "psykologisk livsfare". Dette innebærer at hendelsen medfører et tap av evne til å regulere sin egen indre tilstand, med et opplevd tap av kontroll over egen kropp og vilje (integritet) som følge. Barn kan altså få posttraumatisk stresslidelse av å utsettes for vold og seksuelle overgrep selv om de ikke har opplevd seg truet på livet.

Det er vanlig å skille mellom type 1 og type 2 traumer:

  • Type 1 traumer kalles ofte isolerte hendelser i trygge liv, og kan være det å bli utsatt for en enkeltstående ulykke, naturkatastrofe, en voldsepisode eller et seksuelt overgrep (fra en ikke nærstående annen). Dersom barnet i utgangspunktet har vokst opp med god omsorg og voksenstøtte, og etter traumet tas godt vare på av sine omsorgspersoner, vil de psykologiske skadene kunne være færre, mindre sterke og mer forbigående.
  • Type 2 traumer er kroniske (varige), repeterte (gjentatte) og pågående eksponeringer for traumatiske påkjenninger, samt fravær eller bortfall av beskyttende faktorer (dette blir det mer om senere i kapittelet). Dette gjelder spesielt for barn som utsettes for vold eller seksuelle overgrep i en nær relasjon (fra en nærstående annen), flere ganger og over lengre tid.

Man har også sett at det å være vitne til at andre utsettes for traumatiske hendelser, særlig vold eller seksuelle overgrep, kan innebære et traume. Dette gjelder både det å se og høre det. Spesielt sårbare er barn som er vitne til vold eller seksuelle overgrep mellom foreldrene eller fra foreldrene rettet mot et av barnets søsken.

I moderne traumeteori har det kommet til flere traumebegreper:

  • Kompleks (sammensatt) traumatisering:
    - Store, gjentatte og ulike belastninger over tid
  • Utviklingstraumer:
    - Belastninger (ofte komplekse), før forbindelseslinjene og funksjonene i de ulike delene av hjernen er ferdigutviklet
  • Relasjonelle traumer:
    - Traumer rettet mot individet personlig (for eksempel vold eller seksuelle overgrep fra nærstående annen)
  • Tilknytningstraumer:
    - Traumer som hemmer tilknytningsprosessen (hos spebarn) eller forstyrrer tilknytningsevnen (hos større barn)
  • Retraumatisering:
    - Nye traumer eller reaktivering av tidligere traumer

Dette har mest betydning når det kommer til psykologisk behandling av traumatiserte barn, men det kan være nyttig å vite også med tanke på hvordan oppfølgingen i skolen av barn med ulike traumer må være tilpasset det enkelte barn. Det er imidlertid viktig å vite at mange av begrepene overlapper og brukes om hverandre, og at det ikke er full enighet blant fagfolk om hvordan de skal benyttes.


Vi vet fra forskning at det å bli utsatt for traumer i barndommen gir seg utslag i sykelighet som voksen. ACE-studien er et stort studie fra USA der voksne ble spurt om sine barndomserfaringer av blant annet fysisk og psykisk mishandling, seksuelle overgrep, fysisk og emosjonell omsorgssvikt, rus eller psykisk sykdom hos omsorgspersoner, omsorgsperson i fengsel eller institusjon, tap av forelder og vold mellom foreldre. ACE står for adverse childhood experience. På norsk blir dette uønskede, eller negative barndomserfaringer.

Resultatene viste at risikoen for helseplager økte dersom personen hadde flere negative barndomserfaringer. Ikke bare i forhold til psykiske helseplager, men i like stor grad fysiske. Man fant blant annet en forhøyet risiko for hjerte-/karlidelser, sykelig overvekt, diabetes type II, kreft og kroniske lungesykdommer hos de som hadde hatt minst en slik negativ barndomserfaring. Hadde man to negative barndomserfaringer økte risikoen, hadde man tre økte risikoen enda mer, og så videre.

Forskerne bak studien forklarer dette med at sterkt negative barndomsopplevelser fører til et svekket immunforsvar, innebærer eksponering for dårlige rollemodeller (det vil si omsorgspersonene), samt at de ulike reguleringsvanskene (se avsnittet over) fører til risikoatferd og dårlig selvivaretagelse. I sum medfører altså dette økt sykelighet som voksen.

NKVTS-studien, som du leste om i Hvem utsettes, viste at jenter utsatt for seksuell omgang (samleie) før fylte 13 år, hadde syv ganger større sannsynlighet for å bli utsatt for voldtekt i voksen alder, enn kvinner som ikke hadde opplevd dette. Blant gutter førte utsatthet for seksuell omgang før fylte 13 år til fem ganger høyere risiko for å oppleve alvorlig vold som voksen. Det er med andre ord større risiko for retraumatisering hos de som allerede har vært utsatt, enn for at en som aldri har vært utsatt blir traumatisert