Å feriere - sammen om det hele
Tilrettelegging
Når en skal begynne å planlegge en ferie, er det ofte at en starter med å lete på PCen. Det er mange fristende ferietilbud som dukker opp. På reklamebildene ser alt ut til å være nytt og velfungerende. Lettkledde, vakre solbrune mennesker omgitte av palmer, sandstrender og flotte svømmebasseng. Fotografiene viser ikke fuktige baderom med mugglukt, eller heiser som ikke fungerer, senger med nedslitte madrasser, eller dører som er for trange for en rullestol.
Når en skal finne feriested er det viktig at informasjon om eventuell tilrettelegging er sannferdig. I en intervjuundersøkelse om ferier til funksjonshemmede fortalte flere av de som ble spurt at de hadde fått vite at et feriested er tilrettelagt, men at det likevel ikke var tilfellet når vedkommende kom til stedet. Misvisende informasjon gjør at det blir vanskelig å vurdere hvilke feriesteder som virkelig har en helhetlig tilrettelegging, og hvilke som markedsfører seg som tilrettelagte, men der tilretteleggingen kun består i for eksempel et begrenset antall tilrettelagte rom (ECON 2005).
Dersom en har behov for moderat eller omfattende hjelp kan det være trygt å bruke feriesteder som er spesielt tilrettelagt for slike behov (Vetvik mfl. 2007). Solgården i Spania er et eksempel på et feriested som er godt egnet for større og mindre grupper som skal på ferie. Her finnes både utstyr og fagpersoner som kan hjelpe dersom uforutsette situasjoner skulle oppstå. Det kan være en fordel at når en drar til utlandet at det er ansatte på feriestedet som forstår norsk.
De fleste kommuner har erfaring med å organisere reiser for klienter med funksjonshemming. Det viser seg at mange av erfaringene bare blir brakt videre gjennom muntlig overleveringer. Flere bofellesskap mangler gode dagbøker og vurderinger om hva som fungerte godt og hva som kunne vært annerledes for den enkelte beboer. Mange detaljer blir borte på de månedene som går mellom hver ferie.
En avdelingsleder for boliger med service forteller:
«Vi har mange ulike brukere og ulike ferieturer. Noen greier mye selv, kanskje med assistanse på offentlige kontorer (NAV og politistasjonen). I forkant av alle turer setter vi opp turnus som skal være godkjent før turen. Primærkontakt sjekker reisedokumenter, pass og helsekort fra nav. Klær og utstyr vil variere fra tur til tur, primærkontakt har hovedansvar for den enkelte med pakking. Noen trenger mange tekniske hjelpemidler med, andre trenger ingenting av det. Medisiner må klargjøres i originalemballasje og boveileder innhenter skriv fra lege (viktig i utlandet).
Ut i fra turnus blir det klargjort hva den enkelte trenger av personal assistanse. Det blir skrevet litt dagbok + bilder fra hver tur. For noen blir det laget en video dagbok hvor de kan hygge seg med ferie minner i etterkant. Alle brukere som går litt på egenhånd får med seg et kort i lommeboka si med mobilnummer til personale, hjemmeadresse og litt forklaring på engelsk om at vedkommende kan trenge litt hjelp for å finne tilbake til reisegruppen sin.
I henhold til hotell i utlandet ringer vi og forhører oss litt i forkant. Når vi har reist på sydenturer bruker vi ofte anerkjente reisebyrå. Der er det tilrettelagt for veldig mye. Ting vi kunne være foruten er dårlig valg av hotell, reiseland, at beboere har gått av gårde på egenhånd. Dette har gitt oss som personale erfaringer som gjør at vi tilrettelegger annerledes. Det er mye og si om ferieturer. Det er ikke så mange som drar på turer i de ulike boligene.»