Kulturelt mangfold

Foto av kvinne som spiller piano

Foto: Mikkel Hegna Eknes

Etnisk og estetisk mangfold i forhold til funksjonshemming

Kulturelt mangfold kan forstås på ulike måter. Vi kan snakke om «estetisk mangfold» og «etnisk mangfold». Etnisk mangfold handler om å inkludere mennesker med ulik etnisk opprinnelse i kulturlivet lokalt, nasjonalt og globalt. Estetisk mangfold derimot handler en åpenhet i samfunnet for forskjellige kunstneriske uttrykk. Dette estetiske mangfoldet kan oppnås gjennom å inkludere alle former for virkningsfulle uttrykk inn i kunsten uten å stemple noe som mer eller mindre verdt. Ordet estetikk kan knyttes til læren om det skjønne, men det skjønne i betydningen det virkningsfulle, i følge Aristoteles.

Men hvordan betraktes funksjonshemming som en del av det etniske og estetiske kulturelle mangfoldet i Norge? For å finne ut det er det da interessant å se på året 2008 som var markeringsåret for kulturelt mangfold. St.meld. nr. 17, (2005-2006) beskriver hensikten med satsningen. Mangfoldsåret hadde som mål å synliggjøre og styrke det mangfoldet som finnes i Norge.

Regjeringen ønsket mer kunnskap om, og respekt for kulturelt mangfold i hele samfunnet - i institusjoner, i media, i kulturlivet, i politikken og i befolkningen som helhet. Norges markeringsår kan betraktes som ledd i en internasjonal satsning på mangfold, fordi det sammenfaller med det europeiske året for interkulturell dialog. Vi kan lese på nettsidene www.kultureltmangfold.no/ at UNESCO slår fast at kulturelt mangfold er en grunnleggende karakteristikk ved menneskehetens kulturarv, og en helt nødvendig forutsetning for fred og bærekraftig utvikling. FN fastslår altså mennesker kan ha flere og sammensatte identiteter, og de presiserer at nasjoner ikke behøver å velge mellom nasjonal enhet og kulturelt mangfold. Undersøkelser viser at de to hensynene kan sameksistere og faktisk ofte gjør det. Både UNESCOs og Norges satsning på kulturelt mangfold er dermed knyttet til både «det utvidede kulturbegrepet» og til alle folkegruppers «etniske kulturer». Dessverre var en relativt liten andel av aktivitetene i satsingen på Mangfoldsåret knyttet til funksjonshemming som del av mangfoldet. Det er urovekkende at mangfoldet i så sterk grad begrunnes gjennom minoritetskulturell argumentasjon, det vil si at språk, etnisitet, hudfarge og religion betraktes som det viktigste i mangfoldsåret, mens funksjonshemming nærmest er fraværende som begrunnelse for deltagelse i markeringsåret. Når den norske stat satser på mangfold og det flerkulturelle i kulturpolitikken gjennom de siste kulturmeldingene, faller dessverre de fleste grupperinger av mennesker med en funksjonshemming utenom denne satsningen, fordi det minoritetskulturelle også der kommer mest i fokus. Man kan forstå det dit hen at 'det usedvanlige mennesket' ikke blir sett og løftet frem i kulturmeldingen, fordi det kommer i skyggen av 'det etniske mennesket'.

Oppsummering

Kulturmeldingene og de store norske kulturinstitusjonene ser ut til kun å fokusere på det etniske kulturelle mangfold og glemme det naturlige mangfold som den norske befolkning alltid har hatt i form «det usedvanlige mennesket». Sosiale-, kognitive-, seksuelle-, emosjonelle- og manuelle usedvanligheter er en del av enhver befolkning, og burde i det moderne kunst- og kultur Norge defineres inn i et mangefasettert mangfold uavhengig av etnisitet.