Kulturelt mangfold

Foto av abstrakt bilde og sitat

Foto: Sidsel Andersen

Det flerkulturelle og det minoritetskulturelle

Begrepet «det minoritetskulturelle» brukes når det etniske blir bestemmende. Begrepet «det flerkulturelle» kan man derimot bruke når det sammensatte i kulturen blir mer bestemmende enn det etniske. Det viser seg i den norske kulturpolitikken, og dermed i det norske kulturfeltet, at det minoritetskulturelle begrep blir ufunksjonelt å bruke dersom man ønsker å inkludere funksjonshemminger inn i helheten av annerledeshet i vårt samfunn. Det flerkulturelle perspektiv er derimot mer inkluderende og funksjonelt.

Studier av funksjonshemmede kunstnere viser at betydningen av deres kunstneriske praksis er knyttet til deres «to-kulturelle identitet» og deres opplevelse av å ha en «bindestreksidentitet». De to identitetsbegrepene, «to-kulturell identitet» og «bindestreksidentitet», er opprinnelig utviklet på bakgrunn av studier av innvandrergrupper i det norske samfunn. Men både mennesker med en funksjonshemming og innvandrere ønsker på samme måte en tilhørighet både til minoritetskulturen og til majoritetskulturen i samfunnet.

De ønsker å ha en bindestreksidentitet, altså tilhøre for eksempel sin indiske-, pakistanske-, gahnesiske kultur, eller sin utviklingshemmingskultur, samtidig som de vil delta i den norske kulturen på likeverdige premisser som etniske funksjonsfriske nordmenn. Dette faktum er det som støttespiller for mennesker med en utviklingshemming viktig at du kjenner til.

Vi ser at det flerkulturelle perspektivet åpner muligheter i kunsten for mennesker med en utviklingshemming Gjennom god tilrettelegging i kulturlivet kan også utviklingshemmede skape kunst på kunstens egne premisser. Men da må kulturlivet være villige til å åpne opp for annerledesheten i egne institusjoner og på egne skoler. «Det usedvanlige mennesket» må løftes frem. Fokus må flyttes fra ensidig forståelse av etnisk mangfold som noe truende for institusjonen, forstått som dårlig kvalitet kunstnerisk sett, til en forståelse av estetisk og naturlig mangfold som en inkluderende selvfølgelig faktor i en sammensatt human kunstverden. Ved aksept, åpenhet og reelt mangfold vil kunstneridentiteten kunne bli en felles plattform for alle, uansett funksjonshemming, som kan skape grobunn for mellommenneskelige møter som gir både publikum og utøvere spennende kunsterfaringer.