Fritid, kultur og venner

Om nettverkskartlegging

Vi har i forrige kapittel sett at vi bruker begrepet sosialt nettverk når vi tar for oss forhold mellom mennesker og samhandlingen mellom dem. Litteraturen skiller mellom to begreper: Sosialt nettverk og sosiale støttesystemer. Vi har tatt for oss sosial støtte som innebærer hvor viktig det er at nettverket er støttende, og hvor viktig det er at støtte er tilgjengelig når vi trenger den. Den er både person- og situasjonsbestemt.

Men nettverket er ikke alltid godt eller støttende. Det finnes mange personer i et nettverk som kan oppleves som problemskapende. Det andre begrepet er sosialt nettverk, hvor målet er å kartlegge ressurser i samhandling personer seg imellom - samtidig som målet er å styrke vedlikehold og utvikling. Altså må vi se på hvilke betingelse som skal til for å oppnå dette. Det sosiale nettverket blir strukturen, mens den sosiale støtten blir innholdet/funksjonen i nettverket.

I nettverksarbeid kartlegger vi:

1. De personene som tjenestemottaker kjenner
2. Hvilke forbindelseslinjer det er mellom dem
3. Innholdet
4. Kvaliteten i relasjonene.

Dersom et nettverk skal kartlegges er det alltid sammen med tjenestemottaker. Dersom tjenestemottaker synes dette er vanskelig, er det viktig at det skjer sammen med en person som vedkommende føler seg trygg på, og som kjenner hans/hennes historie og ham/henne godt.

Det vi må være oppmerksomme på i en slik kartlegging er at det kan komme fram opplysninger som er av svært personlig karakter og som kan være sensitive. Derfor er det viktig at tjenestemottaker og/eller hjelpeverge/foreldre samtykker på forhånd. Videre må det alltid lages en avtale om hvem som skal se og analysere de opplysninger som kommer fram på kartet. Det må også lages en avtale på hvordan opplysningene skal oppbevares.

Før man går i gang med nettverkskartlegging er det også viktig å vite hvorfor vi kartlegger og hva ønsker vi å vite noe mer om. Ikke minst er det viktig å vite hvordan man går fram under kartleggingen. Det er ikke nok å tenke at dette høres bra ut. Vi må ha klart for oss hva det skal brukes til.

Å tilrettelegge for nettverk er ikke et engangsforetak, men en kontinuerlig prosess.

Det finnes ingen såkalt rett måte å tegne et nettverkskart på. Kartet konstruertes ut fra det man vil ha fram. Gundersen og Moynahan (2006) nevner eksempler på spørsmål som kan stilles i et kartleggingsmøte:

• Hvem treffer du ofte?
• Hvem i ditt nettverk kjenner hverandre?
• Hvem liker du?
• Hvem bor nærmest der du bor, hvem bor langt borte?
• Hvem gjør du noe gøy med?
• Hvem har du kjent lenge?
  Og så videre.

Man kan sammen kartlegge: Nåværende nettverk, ønsket nettverk og historisk nettverk for å identifisere «gamle» kontakter (Fyrand, 2005). Brukt med sensitivitet kan det å kartlegge eget nettverkskart ha flere positive funksjoner som:

• Den aktiviserer og øker tjenestemottakers interesse for eget nettverk.
• Øker motivasjonen for eventuell problemløsningsprosess.
• Tjenesteyter øker interessen for tjenestemottaker, og blir mer kjent med vedkommende.
• Gir bedre innsikt for hvordan man skal utvikle og vedlikeholde nettverket ved å finne utfordringer.