Fritid, kultur og venner

Ulike grader av nærhet i nettverket

Vi kan skille mellom 4 nærhetsgrader i nettverket:

Det intime nettverket

Her finne vi dem som står tjenestemottaker aller nærmest og som han/hun oftest har et fortrolig forhold til. Ofte ser vi at kontakthyppigheten er høy i det intime nettverket, og at forholdet er preget av gjensidig og følelsesmessig binding. Dermed vil man kunne tåle flere konflikter sammen, uten at kontakten brytes. Lojalitet og tilhørighet er nøkkelord. Her er det lov å utspille følelser. Dersom den utviklingshemmede er i en krise, er syk og så videre, er det ofte disse personene i nettverket som stiller først opp. Gjerne også over tid dersom det skulle bli nødvendig.

Enkelte utviklingshemmede har dårlig kontakt med eller kan ha mistet sine nærmeste. Det viser seg da at mange utviklingshemmede ser på tjenesteytere som sine nærmeste.

En undersøkelse foretatt av hjemmeboende med lett utviklingshemming som da var i alderen 16 - 20 år viser at 9 av 10 opplever at støttekontakten er deres aller beste venn. Dette har med enkeltpersoner og relasjoner å gjøre. Derfor kan en støttekontakt ikke uten videre erstattes av en annen. Det samme vil gjelde de som jobber i boliger. Man kan ikke bare telle hoder og tenke kvantitet. Det at de velger ut personale har oftest med gode og støttende relasjoner å gjøre. Vi må huske at ethvert menneske er unikt.

Det effektive nettverket

Dette er personer i nettverket som vi møter og forholder oss til daglig. Det kan være våre naboer, kollegaer, personale, lærere eller hjemmehjelpere. Hyppigheten av kontakt er ofte høy og disse personene er ressurspersoner overfor tjenesteyter. Det er ingen selvfølge at relasjonene er gode. Det kan være begge deler. Derfor oppstår det gjerne misnøye og stress i det effektive nettverket.

Det tilgjengelige nettverket

Det er dem vi møter sjelden. De er personer vi ikke har så omfattende eller nær kontakt med. Naboer kan mobiliseres i en krise selv om vi ellers ikke har så nær kontakt med dem. Det kan også være fjernere venner, tidligere skolekamerater, kollegaer eller folk som har flyttet andre steder men som vi fortsatt har kontakt med via epost, telefon, Facebook og lignende

Det utvidede nettverket

Det er disse medlemmene i nettverket som vi kaller for bekjente. Mennesker som vi på en måte kjenner og de kjenner oss. Disse kan være mennesker som bor på samme boligfelt, de som jobber på samme arbeidsplass, går på samme skole. Videre kan det være en fysioterapeut vi bruker, bibliotekaren på biblioteket hvor vi låner bøker, frisøren vi går til og så videre. Det er mennesker vi snakker mer overflatisk med, og som vi hilser på når vi treffer dem.