Nettverkskartlegging

Foto: Federico Soffici
Å tegne et nettverkskart
Ikke glem at det er tjenestemottaker som er i fokus. Har du antipatier til noe som kommer fram på kartet, så hold det for deg selv. Kartleggingen tar utgangspunkt i de personen opplever som følelsesmessige viktige - de tjenestemottaker har nærmest kontakt med. Når kartet skal tegnes er det viktig å ha et stort ark. Man starter med en liten sirkel i midten, hvor navnet til tjenestemottaker skal stå. Når det er gjort tegnes det utenfor en stor sirkel som deles inn i fire eller fem komponenter, avhengig av den kategori som skal velges ut.
Dersom hensikten er å rangere nettverksmedlemmer ut fra det som betyr mest for tjenestemottaker, kan han/hun plassere dem tettest opp mot den indre sirkel. De personer vedkommende føler minst tilknytting til kan plasseres gradvis ned mot ytterste sirkels ytterkant.
På tegningen nedenfor har vi i samarbeid med en ung gutt som heter Olav prøvd å illustrere hans nettverkskart. Her kan du se at han velger å rangere de medlemmene som betyr mest for ham i sirkelen nærmest seg selv.
Her ser dere at mor og far er plassert nærmest i kategorien familie. Under slekt er det mormor han opplever som nærmest. Søskenbarna er noe fjernere, men har fått lik plassering. Under venner ser dere at der trekker han fram Thorleif som nærmest. Thorleif er også et søskenbarn, men de har så nær og god kontakt at Olav velger å sette ham inn i kategorien venner. I tillegg til å plassere de ulike personene i kartet ut fra hva Olav opplever at de betyr for ham, bør det også tenkes gjennom hvilke følelser han har knyttet til de ulike personene. Det kan være problemer i nettverket.

Figur 2: Eksempel på oppsett av nettverkskart (Gundersen og Moynahan, 2006).