Nettverkskartlegging
Foto: Emma
Nettverkets struktur
Vi skal nå se på nettverkets struktur og oppbygging, noe som kalles strukturelle nettverksvariabler. Det kalles også for kvantitative egenskaper.
Størrelse eller omfang
Dette betegner antall nettverksmedlemmer som er i en persons sosiale nettverk. Størrelsen vil være avhengig av hvilken definisjon vi gjør bruk av. Det vil for eksempel være forskjell på størrelsen av nettverk dersom man skal se på hvem som er viktige personer i tjenestemottakers liv, kontra det å se på bekjentskaper. Familie og slekt har ofte et tettere nettverk, noe som lett medfører en sterkere sosial kontroll.
Dersom man ser at hovedtyngden av nettverket er familie, kan man se to sider. På den ene siden sier det noe om hvilken hjelp man får dersom man trenger det, mens man på den andre siden kan legge merke til den sosiale kontrollen som opprettholdelse av gamle tradisjoner, normer og verdier. Noe som kan oppleves som innsnevrende for tjenestemottaker. Andre grupper i nettverket kan være løsere og være mer åpne og utadvendte.
Studier viser at nettverk til personer med utviklingshemming ofte er små og består av tjenesteytere og andre med utviklingshemming. Små nettverk kan ofte brenne ut fordi man sliter på hverandre. Vi må også være bevisste på at forholdet til de nærmeste som regel forbedres når nettverksfunksjoner fordeles på flere.
Tetthet eller klynger
Et nettverkskart der man ser mange forbindelseslinjer mellom nettverksmedlemmene betegnes som tett nettverk. Der kjenner de fleste hverandre. Sagt på en litt annen måte, de fleste medlemmene i tjenestemottakers nettverk inkluderer hverandre i sine nettverk. Dersom alle inkluderer hverandre er tettheten 100%. Nettverket betegnes som løst dersom de ulike personene i nettverket ikke kjenner hverandre.
Nettverkskartet kan også vise til om tjenestemottaker er medlem av en eller flere grupper med større grad av tetthet. En slik gruppe kalles klynge. Sagt på en litt annen måte: man kan se om det er eventuelle klikker i nettverket der nettverket har større tetthet enn andre deler.
Et eksempel på klynge der tettheten er maksimal kan være et leilighetskompleks hvor det bor 4 personer med utviklingshemming i hver sin leilighet. Til leilighetene hører det også en personalbase.
Minuset ved å organisere det på en slik måte er at man kan være med på å hindre utvikling av nye bekjentskaper eller utelukke andre kjente. Arbeidsoppgaver for personalet og turnus kan her være med på å begrense muligheter for individuell oppfølging og samarbeid. Alle de som bor der har for eksempel lørdagskosen sammen, og man «glemmer» å invitere andre. Vi ser her et eksempel på hvor lett det er å binde en såkalt gruppe sammen, selv om det kanskje ikke er det tjenestemottakernes ønsker.
Nøkkelpersoner
Med begrepet nøkkelperson menes det personer i nettverket som kjenner hverandre. Det kan være en eller flere nøkkelpersoner,. De er personer som er sentralele når det gjelder informasjon og handling, og de kan dermed være til god hjelp i nettverksarbeid. Den ene av oss forfattere jobbet på 80-tallet på en større institusjon der beboerne var fra forskjellige kommuner i fylket. Da HVPU reformen trådte i kraft flyttet alle hjem til sine respektive kommuner. Selv begynte jeg å jobbe i habiliteringstjenesten og reiste rundt til de ulike kommuner dersom de trengte hjelp og veiledning i forbindelse med sine «nye» tjenestemottakere. Det viste seg da at det nye personalet ikke visste noe om hvem beboerne hadde bodd sammen med og kjente fra tidligere. Jeg kunne dermed introdusere dem til gamle venner og bekjente og ble en brobygger som kjente personer i tjenestemottakeres gamle nettverk.
Privat - bekjent
Det viser seg at det er viktig å ha en person i nettverket som ingen andre i nettverket kjenner. Det kan oppleves som lettere å betro seg til, og kan være en sikkerhetsventil.