Fritid, kultur og venner

Samspill i nettverket

Det er reist tvil om den sosiale verdien av relasjoner mellom utviklingshemmede og tjenesteytere. Hovedgrunnen til at det er sådd tvil om dette er at personer med utviklingshemming som er avhengig av hjelp, og tjenesteyter som er betalt for å yte denne hjelpen, sjelden har valgt eller trenger å ha gjensidighet til tjenestemottaker.

Ofte vil relasjonene falle vekk når lønnen opphører. Vi kaller dette for komplementære roller når den ene yter hjelp og den andre mottar hjelp. På noen områder er det da nokså klare roller knyttet til hvordan man skal oppføre seg i forhold til hverandre. Men rollen kan også være utydelig på noen områder, og i noen situasjoner.

Hva skal innholdet i det vi formidler til tjenestemottaker være? Skal vi være grensesetter hvor vi regulerer en persons sosiale atferd? Å være i en omsorgsrolle er en rolle der tjenesteyter er et medmenneske, i en kontakt som er preget av gjensidig relasjon og likeverd. Det handler om mer enn konkret og praktisk hjelp, det handler også om å være observant på den andres behov og kommunisere på en måte der man klarer å få frem respekten, menneskelig varme og hensynet til den andre. Her kan du også gå tilbake til sosial støtte som vi tok opp i forrige kapittel.

Å inneha rolle som pedagog innebærer at man skal lære tjenestemottaker nye ferdigheter. Det kan være matretter, vaske tøy og så videre. Man driver med opplæring. Opplæring kan også være å opprettholde ferdigheter. Å være nettverksmedlem innebærer først og fremst å ivareta sosiale støttefunksjoner. En hjemmehjelper inntar sin rolle ved å yte hjelp til definerte oppgaver i hjemmet. En «libero» rolle er å være med å hjelpe en person som trenger og selv ber om hjelp. Eller at man er med på å peke på konsekvensene av ulike handlinger uten å ta ansvar fra personen.

Balanse og retning

Her ser vi hva som karakteriserer forholdet mellom to personer. Hvem er det som bestemmer og hvem er det som får mest igjen i relasjonen eller forholdet? Er det et likeverdig forhold eller har en av partene større makt enn den andre? I så tilfelle bør man stille seg spørsmålet hvorfor.

Cato Wadel (1988) sier at samhandling kan sees på ut fra 3 begreper:

1. Inkorporasjon (omsorg/empati) «Jeg gjør noe for deg fordi jeg er den jeg er og du er den du er».
2. Makt. «Hvis du ikke gjør det jeg vil, så skal jeg gjøre noe mot deg som du ikke setter pris på».
3. Bytte. «Hvis du gjør noe for meg/gir meg noe, skal jeg gjøre noe/gi deg noe tilsvarende».

Vi ser at de fleste samhandlingssituasjonene inneholder elementer av alle disse tre forholdene. Tyngdepunktet/tyngdepunktene forskyves blant annet avhengig av den rollen du har til tjenestemottaker.