Fritid, kultur og venner

Aktivitetsbasert nettverksarbeid

Sosialt samvær vil si at vi gjør noe sammen. Det kan være å gå på kino sammen, gå i klubb sammen osv. Det er forskjell på aktiviteter. Noen krever få og andre mange ferdigheter.

Utgangspunktet for nettverksarbeid er å ta utgangspunkt i de aktiviteter tjenestemottaker liker. Det kan være alene eller sammen med andre. Alle tjenestemottakere er ikke vant med å velge selv. Ofte er det andre som har valgt for dem. Da er det viktig å la dem få lære å velge. Ikke alle vet heller hva de ulike aktiviteter dreier seg om.

Erfaring blir et nøkkelord. Et eksempel her kan være at du spør en utviklingshemmet om han/hun vil være med på karneval, Nei er svaret. Vedkommende aner ikke hva det er og det man ikke vet hva er/har erfaring med kan virke litt skremmende. Men så finner du ut at vedkommende ikke aner hva det er. Da er det viktig med ekstra motivasjon slik at han/hun blir med. Når erfaringen er der, og den blir positiv vil det oftest stimulere til gjentagelse.

For å kartlegge tjenestemottakers interesser kan man i samarbeid foreta en kartlegging av hva tjenestemottaker liker å være med på. Disse aktiviteter/hobbyer kan grupperes på følgende måte:

• Inneaktiviteter alene
• Inneaktiviteter sammen med andre
• Uteaktiviteter alene
• Uteaktiviteter sammen med andre
• Lag og foreninger

De aktiviteter som betyr mest plasseres nærmest i tjenestemottakers innerste sirkel.

Figur 3 Aktivitetskart (Gundersen og Moynaham, 2006)

Det er mange ting man kan gjøre sammen - deriblant kravfrie aktiviteter som for eksempel opplevelser i et sansehus eller kroppsmassasje. Dette er eksempler på aktiviteter hvor man slapper av sammen, samtidig som man har opplevelser sammen. Et annet eksempel kan være oppmerksomhet om en felles aktivitet som å se på TV sammen. Også her deler man opplevelser uten at man trenger å ha store krav til språk eller regelforståelse.

Det å gå tur sammen er også en enkel aktivitet. Derimot så ser vi at det å spille fotball krever at man har en viss forståelse av regler. Man må også kunne visse teknikker i spillet og inneha sosiale ferdigheter i samhandling. Skal man etablere et vennskap må man ta utgangspunkt i det alle / begge parter mestrer. Husk at felles aktivitet kan være med på å bygge vennskap. Venner er alltid gode å ha.

Avslutningsvis i dette kapitlet vil jeg ta med en opplevelse jeg hadde da jeg jobbet i habiliteringstjenesten. Et samboerpar, der begge var meget godt fungerende personer med utviklingshemming, ble anbefalt å invitere hjem noen venner. Deilig mat ble tilberedt, og alt syntes å ligge godt til rette for at det skulle bli en vellykket kveld.

Da vi som tjenesteytere noen dager etterpå spurte hvordan de hadde hatt det var svaret «greit», men det var ingen tegn på begeistring. Det viste seg at gjestene hadde gått etter en halv time. En ville se på TV, den andre tok seg av hunden, tredje person ville bare snakke om søsteren, den fjerde snakket om sitt eget liv. Her ser vi klart mangel på regler og kommunikasjon. Det er så lett for tjenesteytere å si at det ikke gikk og sette punktum der. Og ikke bidra til flere invitasjoner. Men her er det noe å gripe fatt i. Vi må i samarbeid med tjenestemottaker legge til rette for at de får kunnskap om de regler som gjelder, og legge til rette for utvikling av sosial kompetanse.