Samliv og seksualitet
Seksualitet og utviklingshemming
Mennesker med utviklingshemming har de samme seksuelle behov som alle andre mennesker, påpeker den danske sexologen Jørgen Buttenschøn. Måten mange av dem forsøker å dekke sine behov på kan imidlertid skille seg fra såkalt normal atferd. Noe av årsaken er at de kan ha vansker med å forstå hva som skjer når seksuelle behov melder seg, Svært ofte får de ikke delta på arenaer hvor de kunne fått mer kunnskap om seksualitet. Men vær bevisst på at de er forskjellige og at hvert enkelt individ er unikt. Utviklingshemmingen spenner over alle grader. Noen med utviklingshemming fungerer svært dårlig både fysisk og psykisk og kan i tillegg være uten verbalt språk.
Selv om grad av utviklingshemming kan variere sterkt, har vi ingen rett til å frata noen av dem retten til å ha et seksualliv. Likedan kan vi ikke tvinge på dem lyster som de eventuelt ikke ønsker å ha. Langfelt (1998) trekker fram hvordan man tidligere argumenterte med at siden de fungerer på så lavt nivå så hadde de ingen glede av seksualiteten. Det er påvist at intelligens ikke er avgjørende for menneskers følelser. Langfelt hevder at det nesten kan synes som at mange legger stor vekt på seksualiteten fordi de kanskje ikke har så mange andre lystopplevelser i livet sitt. Videre sier Langfelt at for de såkalt lavt fungerende utviklingshemmede er det ikke primært samlivsproblemer det er snakk om, men mer problemer knyttet til å klare å oppnå orgasme gjennom onani.
Buttenschøn (1992) deler mennesker med utviklingshemming grovt sett inn i tre grupper:
Gruppe 1
Viser forståelse for sin egen livssituasjon samtidig som de er mottakelige for trening og læring. De fleste utviklingshemmede hører til i denne såkalte gruppen. Når de første seksuelle impulser melder seg og da ofte når de er i pubertetsalderen, forstår de ikke helt hva som er i ferd med å skje. Derfor må vi som jobber sammen med dem ha kunnskap om, og ikke minst anerkjenne deres seksuelle behov, samtidig som de må ha rett til å leve ut sin seksualitet. Støtte og veiledning er nødvendig. Herunder ligger også det å få lære grunnleggende regler for seksuell atferd og kontakt.
Gruppe 2
Buttenschøn påpeker at de som hører inn under denne gruppen har tydelige seksuelle behov, men forstår dem ikke. De er heller ikke i stand til å tilfredsstille seg selv. Enkelte prøver å rive og slite seg i kjønnsorganene uten å klare å skaffe seg orgasme. Her kan det være behov for å lære seg å onanere eller det kan være aktuelt med tekniske hjelpemidler.
Gruppe 3
Er en meget liten gruppe som tilsynelatende ikke har seksuelle behov, hevder Buttenschøn.