Inkludering og deltakelse

Rettigheter

I mange år har foreldre og andre nærpersoner kjempet en kamp for likeverd og allmenne rettigheter for mennesker med utviklingshemming. Det som andre har regnet som selvfølgelige rettigheter, har ikke vært like selvfølgelige for mennesker med utviklingshemming.

I mange år har foreldre og andre nærpersoner kjempet en kamp for likeverd og allmenne rettigheter for mennesker med utviklingshemming. Det som andre har regnet som selvfølgelige rettigheter, har ikke vært like selvfølgelige for mennesker med utviklingshemming. Velferdsstatens goder har på mange måter vært forbeholdt de som selv har kunnet kreve det, og gjort seg fortjent til det.

De siste 50-60 årene har det skjedd en stor endring i levekår for folk flest. For mennesker med utviklingshemming har ikke bare den materielle velstand økt kraftig, men også holdningen til dem som likeverdige mennesker har endret seg radikalt. Økt kunnskap, innsikt og informasjon om mennesker med utviklingshemming har vært viktige virkemiddel i utviklingsprosessen.

Det er fremdeles mange arenaer hvor det fortsatt må kjempes om ressurser, både økonomisk og menneskelig. I dag er det imidlertid langt større aksept for at mennesker med utviklingshemming skal ha de samme materielle goder som folk flest. Nå er det nødvendig å ha et større fokus på livskvalitet. Søken etter det gode liv er dypt rotfestet i vår kultur. Vi har alle vår oppfatning av hva det gode liv er, men for mange dreier det seg om et godt indre liv, psykisk velvære, opplevelse av sosial deltakelse og meningsfylt livsinnhold.

For mange handler også god livskvalitet om å ha mulighet for aktiv tros- og livsynsutøvelse.