Tros- og livssynsfrihet
Rett til å velge
Foto: Magalie l'Abbé
Rett til å velge
Vi kan ikke si noe om det å være et helt menneske uten å samtidig si noe om autonomi og selvbestemmelse. Retten tiI selvbestemmelse er nedfelt i lover og konvensjoner. I sosialtjenestelovens kap.4A Rundskriv IS-10/2004 heter det:
«Å få bestemme over sitt eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Derfor kan ikke en passiverende og overbeskyttende omsorg aksepteres.»
Også i NOU 1991:20 «Rettsikkerhet for mennesker med psykisk utviklingshemming» er det klart poengtert at det er viktig å ha respekt for at mennesker tar valg på egne betingelser og at det å velge kan læres.
Å bestemme over eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Derfor kan en ikke akseptere en passiviserende og overbeskyttende omsorg. Å velge kan læres.
Alle tiltak må utformes og gjennomføres så langt råd er i samarbeid med den det gjelder. I denne sammenheng er det viktig å ha respekt for at mennesker tar valg på sine egne betingelser.
NOU 1991:20, side 40.
I praksis vil det si at det er tjenestemottaker selv som skal sette standard og bestemme hva det innebærer å være et helt menneske. Tjenesteyter har ansvar for å gi den nødvendige bistand slik at tjenestemottaker kan gi uttrykk for hva han selv ønsker og hvilke behov han har, uavhengig av den enkeltes kommunikasjonsevne. Der tjenestemottaker har vansker med å gi uttrykk for egen selvbestemmelse, er det tjenesteyters ansvar å finne de metoder og kriterier som i størst mulig grad kan tegne et sant bilde at den enkeltes autonomi og selvbestemmelse.
Den enkelte tjenestemottaker skal møtes som enkeltperson og ikke som del av en gruppe. Det er ikke gruppens selvbestemmelse eller autonomi, men det er den enkeltes selvbestemmelse og autonomi som skal styre tjenestene. En tjeneste som behandler alle i en gruppe under ett, viser ikke respekt for den enkelte, og legger ikke vekt på den enkeltes selvbestemmelse.
Når en ikke selv får være subjekt i sitt eget liv, gir det mange mennesker med utviklingshemming en følelse av avmakt og umyndiggjøring. Det er også noe som vil prege dem for resten av livet, og som vil gjøre det vanskeligere for dem når de senere skal foreta valg og bestemme over viktige arenaer i eget liv. En av disse arenaene er tro og livssyn.
Enhver skal ha mulighet til å utøve sin tro eller sitt livssyn, og respekteres for sine ønsker for utførelse. Samtidig skal den som ikke ønsker en tro eller et livssyn, møtes med like stor respekt for sitt valg. Ingen skal måtte utøve en tro mot sin vilje, og ingen skal hindres i å utøve sin tro slik de ønsker.
Solveig har alltid vært med sine foreldre til kirke og på møter. Hennes nye tjenesteytere ønsker ikke å følge henne dit. Solveig har bare vært med sine foreldre uten selv å ta stilling, sier de. Men hvem er det nå som bestemmer?