Tros- og livssynsfrihet

Reelle valgmuligheter

Foto av jente og gutt

Foto: Mikkel Hegna Eknes

Reelle valgmuligheter

Selvbestemmelse i et system uten reelle valgmuligheter gir ikke grunnlag for å snakke om individuelle valg. De fleste fritidsaktiviteter og kulturarrangement foregår på kveldstid. Noen mennesker med utviklingshemming må bryte tidlig opp fra de aktivitetene de er med på for å rekke hjem til vaktskiftet.

Dersom Karin skal være med på en forening som begynner kl. 19.30 er det meningsløst å delta dersom hun må gå hjem kl.20.00 for å rekke vaktskiftet i boligen. Flere steder legges nå vaktordningen om med lengre arbeidsbolker slik at det ikke blir så hyppige vaktskift. Men fremdeles skaper vaktordninger et problem for deltagelse i sosiale fellesskap på kveldstid for mennesker med utviklingshemming.

Når personer med utviklingshemming skal delta aktivt i et tros- eller livssynsfellesskap kan det være behov for å dele taushetsbelagte opplysninger med personalet eller en kontaktperson i det aktuelle tros- og livssynssamfunn. Et grunnleggende prinsipp er at den enkelte tjenestemottaker eier opplysningene om sitt liv. Den enkeltes primærkontakt eller koordinator har ansvaret for å forvalte tjenestemottakerens opplysninger på tjenestemottakerens vegne og sikre dennes interesser.

Erfaring viser at det er stor usikkerhet blant tjenesteytere om dette. Det kan medføre at viktige opplysninger blir tilbakeholdt. Det er nødvendig med en gjennomgang av hvilke opplysninger som det er formålstjenlig å dele med kontaktpersonene eller lederen i vedkommendes tros- eller livssynssamfunn, og hvilke opplysninger det er naturlig at fellesskapet eller deler av fellesskapet får ta del i. Tjenesteyter kan komme til å legge egen referanseramme inn i forståelsen og tolkningen av det enkelte individ.

Særlig gjelder dette overfor mennesker som selv ikke kan gi uttrykk for sine synspunkter med ord.

Dette viser hvor viktig det er at det gjøres et grundig arbeid med å kartlegge personens bakgrunn i hele sin bredde. I en helhetlig kartlegging hører også tro- og livssyn med.

Utilsiktet og ubevisst kan jeg som tjenesteyter komme til å komme til å tolke egne behov og ønsker inn i tjenestemottaker behov og selvbestemmelse. Manglende individuelle planer eller oppfølging av disse gjør at vi lettere prioriterer egne verdisett og ønsker om aktivitet.

Forholdet mellom tjenesteyter og tjenestemottaker er sjelden jevnbyrdig. Mange tjenesteytere har vært vant til å treffe avgjørelser på vegne av andre, og det kan være vanskelig å skille mellom å yte hjelp og å utøve makt og kontroll. Tjenesteyterne skal legge sine egne normer og oppfatninger til side, og tilrettelegge for tjenestemottakers behov. Når ulike verdier møter hverandre oppstår et spenningsfelt hvor den enkeltes subjektive opplevelse av livskvalitet må måles opp mot det som er mulig å yte fra tjenesteyter.

For noen tjenesteytere oppleves det som vanskelig å skille mellom å legge til rette for og delta aktivt. Hvor grensene går for hva tjenesteyter og tjenestemottaker kan gjøre sammen, kan nok variere fra person til person.

Å lese en kveldsbønn for tjenestemottakeren kan for noen tjenesteytere være det samme som å lese en hvilken som helst tekst. For andre kan det oppleves som et overtramp i forhold til ens eget livssyn. Det er nødvendig at dette diskuteres og settes ord på blant tjenesteyterne.

I de fleste situasjoner er det mulig å finne praktiske løsninger. I utgangspunktet skal tjenesteyteren yte de tjenester som tjenestemottakeren trenger. Hovedmålet må være å ivareta tjenestemottakerens behov og ønsker, samtidig som det ikke blir begått overtramp i forhold til tjenesteyter.

Magnhild har med seg en kristen arv hjemmefra, som bla viser seg i at hun alltid ber Fadervår høyt før hun sovner om kvelden. De tilsatte i boligen har vært vant til å høre dette kveldsritualet, men i det siste har hun blitt så svekket at hun ikke har klart å gjennomføre det på egen hånd.

En av de tilsatte som kjenner henne godt , tar da opp på et personalmøte om ikke den som har kveldsvakt hos Magnhild bør hjelpe henne med bønnen nå når «livskvelden hennes er kommet» siden denne bønnen alltid har betydd så mye for henne. Dette utløser en heftig diskusjon i personalgruppen, der noen sier at dette er «så unaturlig» for dem, fordi de «ikke har peiling på slike religiøse greier og knapt nok kan Fadervår.» En av de ansatte sier også at det å gjøre noe slikt ville «være i strid med hennes overbevisning», og at det å be en bønn som hun ikke selv trodde på ville være å hykle foran Magnhild, som hun hadde så stor respekt for.