Tros- og livssynsfrihet

Helhetlig menneskesyn

Foto av mann

Foto: Mikkel Hegna Eknes

Helhetlig menneskesyn

Med et helhetlig menneskesyn menes at menneskets fysiske, psykiske, sosiale og åndelige dimensjon er en enhet. Mennesket er en udelelig enhet av kropp, sjel og ånd, og disse dimensjonene er likeverdige. De fleste av oss har vel også erfart at dimensjonene er uløselig knyttet til hverandre, og at problemer i en av dimensjonene vil påvirke de andre. Det er vanskelig å finne en definisjon på livets åndelige sider som gjelder for alle mennesker. Vi må lytte til den enkeltes opplevelser av hva de åndelige sidene innebærer for dem før vi kan gi en nærmere definisjon.

Hanne Mathiassen har Down Syndrom og uttrykker tanker om livet og menneskeverdet i diktsamlingen «En bok om livet». Sammen med kjente musikere har hun turnert i ti norske byer med sine dikt og gitt utviklingshemmede et ansikt. Hanne Mathiassen er et menneske som deler noen av sine drømmer gjennom diktene sine. Poesi og kunstneriske uttrykk understreker og løfter frem viktige sider av livet som gir oss mulighet for ny refleksjon. Hun fikk Livsvernprisen i 2005 sier noe om sin tro og hva den betyr for henne i diktet:

GUD ER LIVET

Regnbuen er stor som en sol.
Gud er som en strålende sol
Som lyser på jorden

Varmen fra Deg, Gud min Far
Som har skapt regnbuen for meg.

Du er god mot meg,
Gud, Du er god mot meg.
Solen skinner fra deg,
Min Gud og Far.
Du er min Far.

Når den åndelige dimensjon tas opp i fagliglitteraturen er det heller ingen felles forståelse av hva den åndelige dimensjon innebærer. Her relateres den åndelige side til kultur, religion, eksistensielle opplevelser, etikk, estetikk eller metafysikk. Møte med tjenesteytere innenfor omsorgen for mennesker med utviklingshemming kan enkelte ganger gi inntrykk av at de åndelige sidene ikke behandles likeverdig med menneskets øvrige sider. Det er derfor viktig å sette temaet åndelighet på dagsorden slik at tjenestemottakere blir møtt som hele mennesker og får den hjelpen de trenger for å kunne forholde seg til alle livets dimensjoner. Viktigheten av å se på hele mennesker, der de åndelige sidene er en naturlig del av helheten også i pleie og omsorgstjenestene, er konkretisert i St.prp. nr. 63 (1997-98) «Opptrappingsplan for psykisk helse 1999 – 2006»:

«En person med psykiske problemer må ikke bare ses som pasient, men som et helt menneske med kropp, sjel og ånd. Nødvendig hensyn må tas til menneskets åndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale. Psykiske lidelser berører grunnleggende eksistensielle spørsmål. Brukernes behov må derfor være utgangspunktet for all behandling og kjernen i all pleie, og dette må prege oppbygging, praksis og ledelse av alle helsetjenester. Det er en særlig utfordring å utforme tjenestetilbudet på en måte som også imøtekommer behovet hos etniske minoriteter». ( Under 1.2 Opptrappingsplanens mål og verdigrunnlag)

Etter flere tiår der den naturvitenskapelige tradisjon har vært dominerende har det ikke vært så mye fokus på den åndelige dimensjon innenfor pleie- og omsorgsyrkene. Systemer og prosesser har vært mer i fokus, og dette har gitt lite rom for den åndelige dimensjonen i sykepleie og miljøarbeid. I et helhetlig menneskesyn må menneskets åndsdimensjon betraktes som en kvalitet ved det enkelte menneske, uavhengig av alder og intellektuell kapasitet.

Etter flere tiår der den naturvitenskapelige tradisjon har vært dominerende har det ikke vært så mye fokus på den åndelige dimensjon innenfor pleie- og omsorgsyrkene. Systemer og prosesser har vært mer i fokus, og dette har gitt lite rom for den åndelige dimensjonen i sykepleie og miljøarbeid. I et helhetlig menneskesyn må menneskets åndsdimensjon betraktes som en kvalitet ved det enkelte menneske, uavhengig av alder og intellektuell kapasitet.

I arbeidet med å møte de åndelige sider hos tjenestemottaker, og legge til rette for en forsvarlig praksis, kan følgende punkter være et godt utgangspunkt;

  1. Grunnleggende respekt som menneske. Alle mennesker har lik verdighet og samme grunnleggende behov. De skal derfor møtes med dyp og grunnleggende respekt.
  2. Det sjelelige eller mentale. Når en skal tilrettelegge for de åndelige sider skal dette gjøres med utgangspunkt i å skape gode relasjoner mellom mennesker. Det handler om å møte enkeltmennesker med varhet, og lytte til den enkeltes behov og tanker. Det handler også om å tørre å undre seg over livets opprinnelse og livets slutt. Her må vi være åpne for vidt forskjellige livstolkninger. Beskrivende ord i et slikt møte er; nærhet, verdighet, innlevelse, skjønn, sårbarhet, dømmekraft osv.
  3. Tros- og livssyn. Det handler om å gi tjenestemottaker mulighet til å forholde seg til, bekjenne seg til, eller utøve en tro eller et livssyn. Det kan innebære konkret utøvelse i form av ritualer, handlinger og aktiviteter, alene eller sammen med andre. De forskjellige livssynssamfunnene har forskjellige definisjoner og nyanser når de skal beskrive hva de åndelige sidene betyr innenfor deres samfunn. Det må avklares hvilken type bistand den enkelte tjenestemottaker ønsker og har behov for.
  4. Syn på verdier og etikk Våre livsverdier og vår etikk ligger som referanserammer og orienteringspunkt for det livet vi lever. Det tros- og livssynet vi er en del av eller har sympati for vil prege våre holdninger og styre våre handlinger. Tjenesteytere må gjøre sin tjeneste i samsvar med den enkeltes verdigrunnlag. Tros- og livssynet preger hele livet til et menneske.

Det kan virke litt merkelig at det fortsatt er behov for å rettferdiggjøre den åndelige omsorgens plass i tjenesteyterens arbeid med utviklingshemmede. God praksis har et helhetlig menneskesyn som bakteppe, og her hører åndelig omsorg med som en del av helheten.