Tros- og livssynsfrihet

Kartlegging

Foto av jente som holder bok

Foto: Mikkel Hegna Eknes

Kartlegging

Det er vanlig å bruke ulike former for kartleggingsverktøy innenfor helse -og omsorgssektoren for å få oversikt over hvilke tjenester som trengs, og hvordan disse tjenestene skal ytes. En kartlegging vil kunne avdekke på hvilke områder tjenestemottaker har behov for hjelp og støtte. Dette gjelder også i forhold til å kunne utøve tro og livssyn.

Erfaring tilsier at kunnskap om tjenestemottakerens tros- og livssynshistorie er en nødvendig forutsetning for å kunne gi tjenestemottakeren den nødvendige hjelpen i forhold til tros- og livssynsutøvelse. Denne kartleggingen har til formål å sikre at tjenestemottaker får mulighet til å praktisere sin tro eller sitt livssyn etter egen bestemmelse. Opplysningene skal kun brukes for å sikre en praksis i forhold til utøvelse som er i samsvar med tjenestemottakerens ønsker. Både opplysninger om religiøs oppfatning, tilhørighet og ønsker for tros- og livssynsutøvelse er taushetsbelagte jfr. Lov om behandling av personopplysninger.

Det må innhentes samtykke fra den som har samtykkekompetanse og det må avklares hvilke opplysninger det er behov for å kartlegge, hvordan disse er tenkt brukt og hvem en anser som nødvendig at disse opplysningene deles med. En kartlegging skal alltid skje på tjenestemottakers premisser. Også mennesker som har vanskelig for å gi uttrykk for hva de de ønsker har rett til en kartlegging etter egen selvbestemmelse. Omsorgstjenesten er ansvarlig for å utvikle metoder og håndgrep som så langt det er mulig sikrer at det er tjenestemottakerens ønsker som kommer fram.

En samtale med det formål å nedtegne sin tros- eller livssynshistorie er selvsagt frivillig for tjenestemottaker og de foresatte, og må bygge på gjensidig tillit og forståelse. Når en ikke ønsker å snakke om sine ønsker i forhold til tros- og livssynsutøvelse betyr det for dem som er avhengig av bistand at de i praksis gir avkall på selv å bestemme i forhold til egen tros- og livssynsutøvelse. En kartlegging gjelder ikke bare dem som ønsker å delta aktivt i et tros- eller livssynssamfunn. En kartleggingsprosess skal også få fram hva en ønsker å reservere seg mot. Det vil skape trygghet og forutsigbarhet både hos tjenesteyteren og tjenestemottakeren.

Tilbakemelding fra kommuner viser at det er stor usikkerhet om hvem som sitter med ansvar for å ta initiativ til å kartlegge tjenestemottakeres ønsker i forhold til tros- og livssynsutøvelse.

Gjennom Innst. S. nr. 150 (2006-2007) - stortinget.no Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om framtidas omsorgsutfordringer ( Mestring, muligheter og mening). understreker Stortinget at mennesker med utviklingshemming skal ha samme rett som andre til å utøve sin tro eller sitt livssyn som andre og samtidig har det plassert ansvaret for tilretteleggingen hos tjenesteyteren i samarbeid med tjenestemottakeren og hans/hennes nærmeste.

Komiteens merknader 2.21: Styrket rettssikkerhet:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at mennesker med psykisk utviklingshemming må sikres å kunne utøve sin tro eller sitt livssyn. Dette området kan lett bli oversett av personalet som yter omsorgstjenester.

Mennesker med psykisk utviklingshemming eller som har nedsatt kommunikasjonsevne, har ikke samme mulighet til å formidle sine behov for tros- og livssynsutøvelse eller til å praktisere sin tro/sitt livssyn som andre uten bistand fra omsorgspersonell.

Flertallet vil understreke at det er tjenesteyter som sammen med tjenestemottakeren og hans/hennes nærmeste som har ansvar for å tilrettelegge for tros- og livssynsutøvelse. Kartlegging av behovet for den enkelte på dette området, eventuell kontakt og samarbeid med tros- og livssynssamfunn, skal som andre viktige områder nedfelles i individuell plan for å sikre ivaretakelse av en viktig side i et menneskes liv.»

Tilbakemelding fra kommuner viser at det er nødvendig å bruke god tid på å bearbeide tjenesteyternes holdninger til å skulle kartlegge de åndelige sidene. For noen dreier det seg om usikkerhet og uvitenhet, andre er uforstående til at tjenestemottakeren har et behov og ønske om å utøve en tro eller et livssyn.

Enkelte har vært redde for å drive misjonering, og at det skulle bli en arena for livssynskamp. Tro har gjerne blitt synonymt med kirke, og det er i liten grad satt fokus på tro- og livssynsfrihet. Noen tjenesteytere har også gitt uttrykk for at de har for liten kunnskap om, eller kjennskap til, religion og livssyn. De er i liten grad vant til å sette ord på eget tros- eller og livssyn, og synes derfor det er vanskelig å kartlegge tjenestemottakerens tros- eller livssyn.

Det er viktig at dette tema tas opp i personalgruppen som helhet, og at man på den måten får en felles forståelse, og hjelp til å snakke om tro og livssyn. Det er viktig å få forståelse for at tjenesteytere kan begå overgrep mot mennesker med utviklingshemming når tematikken ikke settes på dagsorden.

Når ingen undersøker hva den enkelte tjenestemottaker ønsker, er konsekvensen at muligheten til tros- og livssynsfrihet fratas tjenestemottaker. Hvilken kartleggingsmetode man ønsker å bruke vil variere etter behov.

  1. Tilhørighet

    Hvilket tros- eller livssynssamfunn tjenestemottaker tilhører hører med til den grunnleggende kunnskap en tjenesteyter trenger å vite. Her legges grunnlaget for samtalen.

  2. Bakgrunn – historie

    Både i familiens og tjenestemottakers bakgrunn, tradisjon og kultur i forhold til sitt tros- eller livssynssamfunn, vil vi finne et verdifullt materiale for kartleggingsprosessen. Opplevelser og praksis som kan få på betydning for framtiden vil være naturlig å ta opp her.

  3. Egen tidligere praksis

    Kjennskap til tidligere praksis i forhold til tros- og livssynsutøvelse vil være viktig for kartleggingsprosessen. Her vil det også være nyttig å evaluere tidligere praksis.

  4. Dagens praksis

    Det er viktig å få nedtegnet dagens praksis, og sikre at dette kommer inn i de rutiner og verktøy som styrer hverdagen. Dette punktet er særlig viktig når en tjenestemottaker kommer i ny leilighet eller får nye tjenesteytere. Tjenesteyterne har et stort ansvar i å sikre at tjenestemottaker får kontinuitet i sin praksis i forhold til tros- og livssynsutøvelse ved flytting og ved bytte av tjenesteytere.

  5. Kvalitetssikre praksis

    En viktig del av prosessen er å evaluere og kvalitetssikre dagens praksis. Fungerer dagens praksis, eller er det ting som må justeres? Er de rutiner som er lagt tilstrekkelige for å ivareta tjenestemottakers ønsker?

  6. Inn i planverket

    Erfaringene viser at det er helt nødvendig å nedtegne ønsket om utøvelse i de verktøy som styrer hverdagen. Ute at dette konkretiseres i planverket, er det stor sjanse fort at det blir uteglemt.

I Sarpsborg kommune ble det i 2007 nedsatt en arbeidsgruppe som hadde i oppdrag å utarbeide et kartleggingsverktøy i samtale rundt tro og livssynsutøvelse.

Gruppen var bredt sammensatt med en representant fra virksomhetslederne, en saksbehandler, en ansatt i boveiledningstjenesten, en representant fra seksjon for pleie og omsorg, og kvalitetsrådgiver for helse og omsorg i tillegg til en representant fra tros- og livssynssamfunnene. Kommunen vedtok både prosedyre og kartleggingsverktøy våren 2009 og det er til utprøving i kommunen.

Se prosedyre og kartleggingsverktøy i Sarpsborg kommune: Kartleggingsverktoy i samtale tro- og livssynsutovelse -Sarpsborg.pdf og Sikre tros- og livssynsfrihet -Sarpsborg.pdf.

Mange tros- og livssynssamfunn understreker at mennesker med utviklingshemming skal ha mulighet til å være del av sitt tros- og livssynssamfunn ut fra egne premisser. Ledere uttrykker ønske og vilje til å møte den enkelte ut fra egne premisser og på best mulig måte legge til rette for en best mulig deltagelse for alle. Det er viktig at dette perspektivet ligges til grunn når en skal samtale om deltagelse og tilhørighet i tros- og livssynssamfunn til den enkelte. For tjenesteytere og foresatte/hjelpeverger er det nyttig å samarbeide med ledere og ansatte i det tros- eller livssynssamfunnet vedkommende tilhører og ønsker å ta del i. En samhandling her vil også gi verdifull hjelp til hvilke momenter som det er formålstjenlig å vektlegge i en kartleggingsprosess. Behovene kan variere fra trossamfunn til trossamfunn.

Mange tros- og livssynssamfunn understreker at mennesker med utviklingshemming skal ha mulighet til å være del av sitt tros- og livssynssamfunn ut fra egne premisser. Ledere uttrykker ønske og vilje til å møte den enkelte ut fra egne premisser og på best mulig måte legge til rette for en best mulig deltagelse for alle. Det er viktig at dette perspektivet ligges til grunn når en skal samtale om deltagelse og tilhørighet i tros- og livssynssamfunn til den enkelte. For tjenesteytere og foresatte/hjelpeverger er det nyttig å samarbeide med ledere og ansatte i det tros- eller livssynssamfunnet vedkommende tilhører og ønsker å ta del i. En samhandling her vil også gi verdifull hjelp til hvilke momenter som det er formålstjenlig å vektlegge i en kartleggingsprosess. Behovene kan variere fra trossamfunn til trossamfunn.