Holdninger, etikk og verdier. Bruk av refleksjoner i praksis.
Grunnleggende perspektiver i arbeidet
Foto: Hanne Engelstoft Lund
Menneskesyn
Vårt menneskesyn er tett knyttet til våre indre overbevisninger. Våre indre overbevisninger kommer for eksempel til uttrykk gjennom vårt verdigrunnlag, livssyn, holdninger, normgrunnlag og vår etiske og kulturelle forståelse. Dette former og virker inn på hvordan vi betrakter, forstår og møter andre mennesker. Vårt møte med andre er altså ikke bare en tolkning av hvem den andre er og hvilken rolle den andre har, men vi betrakter den andre også ut fra en bestemt forforståelse vi har med oss, vår indre overbevisning. Hvilken etisk beredskap vi har med oss og vårt menneskesyn vil være nært knyttet til hvilke etiske vurderinger vi gjør.
Et ideal innenfor omsorgsfagene er menneskets ukrenkelige verdi. Det betyr at ethvert menneske har krav på å bli behandlet med verdighet og respekt. Menneskeverdet er ubetinget. Det vil si at begrepet er universelt. Det bestemmes ikke ut fra hvor i verden du bor, hvilken sosial og økonomisk status du har, om du er mann eller kvinne, funksjonsfrisk eller funksjonshemmet. Menneskeverd er dermed ikke noe som er gradert ut fra et nytte- eller samfunnshensyn. Det er noe iboende i oss alle i kraft av at vi er mennesker. Dette er et viktig ideal fordi det kan forhindre uverdig behandling og utnyttelse av enkelte individer.
- Da anerkjennelsen av menneskeverd og like og umistelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden,
- da tilsidesettelse av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet, og
- da framveksten av en verden hvor menneskene har tale- og trosfrihet og frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som folkenes høyeste mål,
- da det er nødvendig at menneskerettighetene blir beskyttet av loven for at menneskene ikke skal tvinges til som siste utvei å gjøre opprør mot tyranni og undertrykkelse,
- da det er viktig å fremme utviklingen av vennskapelige forhold mellom nasjonene,
- da De Forente Nasjoners folk i Pakten på ny har bekreftet sin tro på grunnleggende menneskerettigheter, på menneskeverd og på like rett for menn og kvinner og har besluttet å arbeide for sosialt framskritt og bedre levevilkår under større Frihet,
- da medlemsstatene har forpliktet seg til i samarbeid med De Forente Nasjoner å sikre at menneskerettighetene og de grunnleggende friheter blir alminnelig respektert og overholdt,
- da en allmenn forståelse av disse rettigheter og friheter er av den største betydning for å virkeliggjøre denne forpliktelse,
kunngjør Generalforsamlingen nå denne Verdenserklæring om menneskerettighetene som et felles mål for alle folk og alle nasjoner, for at hvert individ og hver samfunnsmyndighet, med denne erklæring stadig i tankene, skal søke gjennom undervisning og oppdragelse å fremme respekt for disse rettigheter og friheter, og ved nasjonale og internasjonale tiltak å sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt både blant folkene i medlemsstatene selv og blant folkene i de områder som står under deres overhøyhet.
Artikkel 1
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
Artikkel 2
Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende, eller på annen måte har begrenset suverenitet.
Artikkel 3
Enhver har rett til liv, frihet, og personlig sikkerhet.
Artikkel 4
Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.
Artikkel 5
Ingen må utsettes for tortur eller grusomhet, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Artikkel 6
Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som rettssubjekt.
Artikkel 7
Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.
Artikkel 8
Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.
Artikkel 9
Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.
Artikkel 10
Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.
Artikkel 11
1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolsbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.
2. Ingen må dømmes for en handling eller unnlatelse som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått.
Artikkel 12
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.
Artikkel 13
1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.
2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.
Artikkel 14
1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.
2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.
Artikkel 15
1. Enhver har rett til et statsborgerskap.
2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det.
Artikkel 16
1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.
2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.
3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.
Artikkel 17
1. Enhver har rett til å eie eiendom alene eller sammen med andre.
2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.
Artikkel 18
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.
Artikkel 19
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.
Artikkel 20
1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner.
2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.
Artikkel 21
1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.
2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.
3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte.
Artikkel 22
Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.
Artikkel 23
1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.
2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.
3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.
4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.
Artikkel 24
Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.
Artikkel 25
1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.
Artikkel 26
1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementærundervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.
2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred.
3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.
Artikkel 27
1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige framgang og dens goder.
2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.
Artikkel 28
Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring.
Artikkel 29
1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig.
2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende med det formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller.
3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.
Artikkel 30
Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.
I arbeid med utviklingshemmede møter vi individer med varierte utfordringer. For best mulig å kunne møte den enkelte er det viktig at vårt menneskesyn ikke er for snevert og trangsynt. Gjennom dette vil vi kunne møte den andre på en forståelsesfull og god måte. I vår forhåndsoppfattelse av den andre kan vi lett komme i skade for å tildele roller og handle ut ifra disse.
I det vi gjør dette risikerer vi å frata den andre erfaringer og opplevelser som er selvsagt for alle andre mennesker. I vår iver etter å hjelpe gjør vi gjerne ting som fører til at den utviklingshemmede blir mer annerledes enn det den i utgangspunktet er. Dette fører gjerne til stigmatisering av den andre, som i verste fall kan bli et hinder i å inngå i relasjoner og å bli sett på som en likeverdig aktør.
- Jeg ble integrert i barnehagen, de andre begynte, forteller Marte i et innlegg i Dagbladet. Marte har Down syndrom, og beskriver levende og innsiktsfullt om hvordan det kan oppleves å være deltagende i et samfunn når man har utviklingshemning.
- For at vi skal få et inkluderende samfunn må vi få oppleve hverandre. Vi må blandes, skriver hun avslutningsvis.
Les hele innlegget her, i et særtrykk i SOR Rapport.
Opplæring innenfor omsorgsfagene er ment å gjøre oss til egnet og skikket for jobben. I denne opplæringen er det viktig å ha fokus på våre egne holdninger og hvordan vi kan utvikle disse for å bli best mulige tjenesteytere.
I en travel arbeidshverdag med krav om effektive tjenester kan det være fare for at det mennesket vi skal hjelpe blir et objekt for oss. Da glemmer vi at hvert menneske er unikt med behov for unike menneskelige relasjoner. Yrkesetikken vår blir sentral for å motvirke at dette skjer.
- med respekt for hvert menneskes iboende verdighet
- med høy faglig kvalitet
- ved å sette brukerens og pasientens interesser og ståsted i fokus
- med vennlighet, respekt og omtanke
- med respekt for privatsfæren
- ved å støtte brukerens rett til medvirkning og egne valg
- med kjennskap til og ansvar for begrensninger i egen kompetanse
- ved å melde fra hvis vi oppdager uverdige og uforsvarlige forhold
- med å overholde taushetsplikten
Vi samarbeider på jobben
- ved å vise interesse og respekt for hverandres kompetanse og funksjon
- ved å bidra til et godt, tverrfaglig samarbeid
- ved å bidra til et trygt, utviklende og inkluderende arbeidsmiljø
- ved å dele kunnskap og erfaring
- ved å gi støtte og hjelp i vanskelige situasjoner
- Menneskelivets ukrenkelighet
Alle mennesker er like verdifulle og skal ikke krenkes
- Respekt for enkeltindividet
Alle mennesker har krav på å bli møtt med respekt. Respekt er ikke noe en må gjøre seg fortjent til.
- Helhetssyn på mennesker
Ethvert menneske er en helhet av kropp og sjel og lever i en total livssituasjon med sin familie, nettverk, helse, arbeid, kultur og verdier.
- Likeverd og ikke-diskriminering
Ingen mennesker skal diskrimineres Likeverd innebærer at alle mennesker er like mye verdt selv om de er forskjellige.
- Tillit, åpenhet, redelighet, omsorg og nestekjærlighet
For å kunne hjelpe noen må tillit, åpenhet, redelighet, omsorg og nestekjærlighet være elementer i relasjonen.
- Konfidensialitet og taushetsplikt
Taushetsplikt og konfidensialitet er et av grunnlagene for tillit og samarbeid.
- Varslingsansvar
Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere har en moralsk plikt til å gjøre de forhold kjent som skaper problemer for enkelt– eller grupper av mennesker.
- Rettferdighet
En rettferdig fordeling av samfunnets ressurser er et viktig mål, spesielt i forhold til utsatte grupper og for barn og unge.
- Solidaritet
Vi skal bidra til et inkluderende samfunn hvor enkeltmennesker og grupper kan støtte hverandre
- Likhet for loven
Brukernes rettigheter skal ivaretas i all yrkesutøvelse. Rettsikkerheten er en særlig utfordring der den enkelte yrkesutøvers skjønn er bestemmende for hva som gis av ytelser og tjenester.
- Individuelt ansvar
Alle har et ansvar for de handlinger de utfører og kvaliteten av det arbeidet de gjør.