Selvskading ved lett utviklingshemning
Håp og muligheter
Foto: Hanne Engelstoft Lund
Det er i utgangspunktet ingen grunn til å være negativ med hensyn til behandling av personer som skader seg selv. Vi vet nå langt mer enn tidligere om selvskading og hvordan vi kan hjelpe de som skader seg. Men fremdeles preges både "folk flest" og fagfolk av å møte personer som skader seg med ikke-oppdatert kunnskap. På den annen side kan man gi god hjelp og forståelse uten å beherske de behandlingsformene som her er nevnt. Men det krever at man tar inn over seg det som finnes av oppdatert kunnskap og handler deretter.
Er selvskading vanligvis uttrykk for alvorlig psykisk lidelse eller forsøk på oppmerksomhet?
Det kan være det, men dette er likevel ikke det mest korrekte av svaralternativene.
Det svaret er definitivt ikke korrekt.
Hvordan bør man begynne dersom man vil forsøke å forstå og hjelpe personer med selvskading?
Dette er heldigvis feil...
Nei, det er ikke et generelt dekkende svar på den kompleksiteten som ligger bak selvskading.
Finnes det dokumentert effektive behandlingsmetoder mot selvskading?
Feil svar. Vi vet mye om hva som kan gi gode resultater for personer med selvskading.
Svaret er ikke riktig. Det går ikke et magisk skille mellom de som har utviklingshemning og de som ikke har det.
Har du fått:
- Forståelse for at man må gjennomføre en funksjonell analyse av atferden?
- Forståelse for at selvskading kan forverres gjennom uheldig samspill med omgivelsen?
- Kunnskap om at selvskading ofte trigges av at personen opplever intense negative følelser som han/hun ikke klarer å regulere på annen måte enn selvskading, fordi man mangler sosiale eller emosjonelle ferdigheter?
- Forståelse for at håndtering av selvskading bør fokusere på å samarbeide med personen om identifisering, læring og trening av ferdigheter som kan erstatte selvskadende atferd?
- Kunnskap om at det finnes flere behandlingsmetoder som er dokumentert effektive for personer som selvskader?
Dersom du ikke har kunnskap og forståelse for de overstående punktene - gå gjennom kapittelet på nytt.
Vi tar gjerne i mot dine innspill på det du har lest. Har du forslag til forbedringer?
Er det noen tanker eller konkrete tips du vil dele med oss som har laget kurset?
Send oss dine kommentarer på epost til post@stiftelsensor.no. Ta kopi av url-adressen for den aktuelle siden og lim den inn i e-posten, slik at det fremgår tydelig hvilken tekst du har kommentarer til.
Tekst:
Svein Øverland
Foto:
Side: "Selvskading ved lett utviklingshemning". Foto: Hanne Engelstoft Lund
Side: "Fra tabu til åpenhet", Foto:
Side: "Klinisk nyttig kunnskap om selvskading". Foto: Hanne Engelstoft Lund.
Side: "Klinisk nytte av kunnskapen", Foto: Pixabay
Side: "Behandlingsformer". Foto: Pixabay
Side: "Håp og muligheter". Foto: Hanne Engelstoft Lund
Redaktør:
Jarle Eknes
Billedredaktør:
Hanne Engelstoft Lund
Prosjektleder:
Jarle Eknes
Utviklingen av dette kapittelet og resten av e-læringskurset "Utfordrende atferd" er hovedsakelig finansiert gjennom midler fra Bergen kommune.
I tillegg har vi mottatt midler fra Fylkesmannen i Oppland, Buskerud, Aust-Agder, Nordland, Rogaland, Nord-Trøndelag, Østfold og Møre og Romsdal.
