Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Tvang og makt

Foto: Hanne Engelstoft Lund
Foto: Hanne Engelstoft Lund

Tvang og makt er definert som tiltak som begrenser en persons valg-, handle- eller bevegelsesfrihet eller som påfører fysisk eller psykisk ubehag. Lovteksten avgrenser begrepet tvang og makt til:

  1. Tiltak tjenestemottakeren motsetter seg (verbal og fysisk motstand)
  2. Når tiltaket er så inngripende at det uansett må defineres som tvang eller makt (for eksempel dersom tiltaket må antas å medføre fysisk eller psykisk ubehag, smerte eller lignende, som en hver person ville reagere på).
  3. Når det benyttes teknisk innretning som må vurderes som et inngripende varslingssystem (alarmer).

Loven definerer også hvilke situasjoner som ikke skal regnes som tvang; alminnelige verbale instrukser eller korreksjoner og håndledelse uten holding.




Tvang og makt er ikke bare aktuelt når det gjelder å hindre eller begrense vesentlig skade, men handler like mye om hvordan vi møter tjenestemottakerne i den daglige samhandlingen. Respekt for retten til selvbestemmelse er svært viktig og må stå i fokus i arbeid med mennesker med utviklingshemning.