Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Vesentlig skade

Foto: Hanne Engelstoft Lund
Foto: Hanne Engelstoft Lund

Vesentlig skade: For å kunne anvende tvang og makt må skaden(e) anses som vesentlig. Vesentlig skade er inngrepskriteriet for bruk av tvang i alle sammenhenger hvor det kan være aktuelt. Ved skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner (§ 9-5 tredje ledd, bokstav a og b) og tiltak for å dekke grunnleggende behov (§ 9-5 tredje ledd bokstav c). Det innebærer at skaden må ha et betydelig omfang, eller få alvorlige konsekvenser. Grunnleggende behov er i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 definert til å omfatte mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet.

Det er ikke avgjørende om adferden er avvikende eller uvanlig. Det skal svært mye til for at det kan anvendes tvang for å hindre eller begrense skade som følge av sosialt fornedrende adferd. Eksempel på adferd som kan være sosialt fornedrende, er å kle seg naken eller onanere på offentlig sted (denne adferden er dessuten straffbar), eller at tjenestemottakeren gjør sitt fornødende andre steder enn på toalettet, eller tilgriser seg med avføring.


  • Rundskriv: Hjemmel for bruk av tvang og makt foreligger bare når det er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade. I en del skadesituasjoner vil det ikke være tillatt å anvende tvang, fordi skaden ikke kan anses som vesentlig. Vesentlig skade er inngrepskriteriet for bruk av tvang i alle sammenhenger hvor det kan være aktuelt - ved skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner, tiltak for å dekke grunnleggende behov, herunder bruk av inngripende varslingssystemer. Begrepet skade i § 9-5 skal dekke ulike former for påvirkning på legeme eller gjenstander i tillegg til skader av immateriell art, for eksempel krenkelse av personlig integritet og tap av sosial aktelse. Begrepet omfatter både fysisk og psykisk skade og påføring av smerte - både på egen person og andre personer. At skaden må være vesentlig, innebærer at den må ha et betydelig omfang og/eller ha alvorlige konsekvenser.

    Det er ikke avgjørende om atferden er avvikende eller uvanlig. Det må være rom for uortodoks opptreden, og det må aksepteres at tjenestemottakeren har et avvikende syn på for eksempel orden og spisevaner. Om en skade er vesentlig vil blant annet avhenge av hvilken type skade det dreier seg om. De forskjellige typer skader kan inndeles i syv grupper.

  • Du kan lese mer om dette i rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet. Se s. 53-56 i denne publikasjonen: http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00001/IS-10_2004_1...

Eksempel

Et eksempel på situasjon hvor man ønsker å hindre vesentlig skade kan være der en person med Prader-Willi syndrom overspiser. Vedkommende risikerer alvorlige helseplager med mulig dødelig utfall dersom han ikke stoppes. I et tilfelle som dette, kan det være nødvendig å begrense tilgang til mat/penger, fordi skaden som oppstår ved ikke å begrense tilgangen, vil kunne få alvorlige konsekvenser for vedkommende.


Ulike typer skader

Klikk på alternativene for eksempler

Biter hull på huden, slår seg kraftig til hodet, river av håret, kutter seg med kniv.

Tvangspreget atferd som hemmer utvikling, isolering, nekter å tilegne seg måter å kommunisere på.

Onanere på offentlig plass, blotte seg på offentlig sted, høylytt ufine kommentarer til andre mennesker.

Slå, sparke, lugge, bite.

Spyttes på, befølt, spionert på.

Her må de materielle skadene være av en slik art at det medfører økonomiske konsekvenser. Kaste tv, skade på bil, knusing av komfyr.

Skade på bil, knuse vindu, ødelegge sykkel.


Enhver har krav på respekt og rett til å være seg selv. Dette innebærer også rett til å være annerledes. Utforming av tjenester kan ikke ha som siktemål å gjøre enkeltpersoner like eller tilpasset en "normal" fremtreden. Det må være rom for at tjenestemottakeren kan ha en avvikende adferd, eller adferd som er uakseptabel for folk flest.






Vesentlig skade

Tenk gjennom ulike kriterier i loven som gir adgang til å anvende tvang eller makt og vurder på grunnlag av dette hvorfor/hvorfor ikke tvang eller makt kan anvendes her.