Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Andre løsninger og alternative tiltak

..

  • Lovens ordlyd: Andre løsninger enn bruk av tvang eller makt skal være prøvd før tiltak etter dette kapitlet settes i verk. Kravet kan bare fravikes i særlige tilfeller, og det skal i så fall gis en begrunnelse.

    Tvang og makt kan bare brukes når det er faglig og etisk forsvarlig. I vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor inngripende tiltaket er for den enkelte tjenestemottaker. Tiltakene må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for formålet, og må stå i forhold til det formålet som skal ivaretas. Tvang og makt kan bare brukes for å hindre eller begrense vesentlig skade.

    Det kan anvendes tvang og makt i følgende tilfeller:

    a) skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner,

    b) planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødsituasjoner, eller

    c) tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov for mat, drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak

  • Rundskriv: Et hovedformål med loven er å begrense bruken av tvang og makt. Dette betyr at tiltak som inneholder bruk av tvang kan være aktuelt som siste utvei. I en del tilfeller vil heller ikke tvang være aktuelt som siste utvei fordi det etter en konkret faglig og etisk vurdering ikke under noen omstendighet anses forsvarlig å benytte tvang overfor tjenestemottakeren. Det er tilrettelegging i forhold til den enkeltes behov og tjenester uten bruk av tvang og makt som skal være det sentrale i tjenesteytingen. Skal det fattes vedtak etter kapittel 9 gir loven adgang til å benytte tvang og makt såfremt alle vilkårene i § 9-5 er oppfylt. Det innebærer at tiltak som strider mot ett av vilkårene vil være lovstridige, uavhengig av om de andre vilkårene er oppfylt. Vilkårene gjennomgås punkt for punkt nedenfor.  

    Du kan lese mer om dette i rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet. Se s. 42-60 i denne publikasjonen: http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00001/IS-10_2004_1...


Andre løsninger enn bruk av tvang eller makt skal være prøvd før det fattes vedtak om bruk av tvang. Kravet kan bare fravikes i særlige tilfeller, og det skal i så fall gis en begrunnelse.

Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning. Dette innebærer også å gi personalet den nødvendige opplæringen/faglig veiledning som trengs for å være i stand til å takle utfordrende adferd og finne forebyggende tiltak til tvang (krav til forebygging § 9-4).

Med forebyggende tiltak i denne sammenhengen, menes alternative måter å forholde seg til adferdsproblemet på. For å kunne prøve ut forebyggende tiltak, er det nødvendig å forsøke å finne årsaken til den aktuelle adferden. Dette innebærer at hele tilbudet til tjenestemottakeren må gjennomgås for å vurdere om det er forhold som kan forbedres, slik at situasjonen endres. Det må sikres at tiltak som fremmer utvikling er godt nok ivaretatt.

Stikkordsmessig kan disse områdene oppsummeres slik:

  • Riktig og tilstrekkelig bistand
    • At bruker får gode faglige vurderte tjenester tilpasset brukers behov
  • Meningsfylt tilværelse, sysselsetting og fritid
    • At bruker har mulighet til å påvirke sin hverdag ut fra egne ønsker og behov, for eksempel at bruker selv bestemmer hvilke fritidsaktiviteter han/hun skal delta på.
  • Kontakt med familie og sosialt nettverk
    • Det må tilrettelegges for at bruker kan tilbringe tid sammen med nærpersoner dersom dette er et behov
  • Kvalitet i samhandlingen mellom tjenesteyterne og tjenestemottaker
    • Skape gode og trygge relasjoner med stor vekt på selvbestemmelse for bruker.
  • Tjenestemottakers muligheter for å utrykke og få gjennomslag for egne meninger
    • Gi opplæring/veiledning som gjør brukerne i stand til å foreta egne valg, for eksempel i forhold til økonomi, kosthold og helse
  • Forutsigbarhet og forståelse for hva som skal skje
    • Gode forutsigbare dags planer, trygghet i hverdagen med et stabilt personale
  • Rimelige forventninger fra omgivelsene
    • At forventningene samsvarer med brukers forutsetninger for mestring