Utfordrende atferd

Når vi møter mennesker, kommuniserer vi. Enten vi vil eller ikke signaliserer vi noe til andre mennesker med vår tilstedeværelse. Vi kan stå stille i et rom og ikke si noe, men andre mennesker som er til stede vil umiddelbart gjøre tolkninger av din tause tilstedeværelse. Det er ikke mulig å la være å kommunisere.

Med dette som utgangspunkt vil vi si noe om kommunikasjonens viktighet i møte med mennesker som viser utfordrende atferd.

Hvordan kan vi kommunisere forebyggende?

Det er viktig å tenke at vi i møtet med den utviklingshemmede har flere strenger å spille på, både kommunikativt og sosialt. Fellesnevnere for mennesker med utviklingshemming er kommunikasjonsvansker og sosiale vansker. Dette er derfor viktig kunnskap for oss når vi skal formidle og ta imot budskap.

Det å bli god i kommunikasjon er en livslang prosess, men når vi har blitt bevisst viktigheten og jobber med det, har vi kommet veldig langt. Det er så mange faktorer som slår inn på samme tid. Noen bevisste og noen ubevisste. Vi skal være ”ekte”, anerkjennende, ærlige og til tider grensesettende i vår kommunikasjon. Vi gir beskjeder, men hvordan vet vi at vedkommende har forstått det vi sier? Har vi forstått hva personen vil si til oss? Snakker vi ut ifra samme forutsetninger? Hva velger vi å henge oss opp i?

Det sier seg selv at det er en formidabel jobb å gjøre godt miljøarbeid. Klarer man å være tydelig og positiv i kommunikasjonen er det svært forebyggende for utfordrende atferd. Man kan da unngå misforståelser og frustrasjon.

Summen av at et menneske føler seg sett og forstått over tid vil gjøre noe med personens atferdsmønster. Vi snakker om mennesker med mye av de samme ønsker og behov som oss selv. Deres utfordring er å formidle dette. Vi må tørre å bruke oss selv ved å lytte, tolke tegn/lyder og være på utkikk etter hvordan vi kan gi anerkjennelse. Vi må prøve å ”fange” personens fokus, og skape rytme. Dette vil bli utdypet senere i kapittelet ved MarteMeo metoden.

Mange av oss har en tendens til å svare før et spørsmål er stilt ferdig. God kommunikasjon vil i denne sammenheng være å se verdien av å være lyttende. Vi må sette av tid til tjenestemottakeren slik at personen får bearbeide den informasjon, de meninger og tanker som blir formidlet. Få ting er mer frustrerende enn å bli avbrutt i en tankerekke. Ved å lese kroppsspråk kan man få signaler på når vi kan gå videre i dialogen. Et mål må være å komme i ”flytsonen”.

Blir denne kommunikasjonsformen gjeldende, vil det etter hvert dannes gode relasjoner bygget på ydmykhet, toleranse og anerkjennelse. Vi skal huske på at vi kommuniserer vel så mye med kroppen (kroppsspråk) som med munnen (verbalspråk).