Utfordrende atferd

Rundt 70-75 % av vår kommunikasjon med omgivelsene skjer i form av gester, tegn, mimikk, holdning med mer. Denne totale kommunikasjonen opererer sammen i møtet med tjenestemottakeren. Det er av stor betydning at signalene gir det samme budskap. Hvis et verbalt budskap blir gitt, og stemme og kropp signaliserer noe annet, vil personen vi kommuniserer med bli forvirret og usikker. Slike situasjoner kan ende i utfordrende atferd.

Bevissthet og kunnskap om dette emnet ser vi har en klar forebyggende effekt. Et usikkert og redd fjes hos personalet vil i noen tilfeller bli lest som et sint fjes. Da blir det som sies mindre vesentlig, og personen kan bli svært usikker på grunn av et ukontrollert kroppsspråk. Her blir personalsamarbeid og opplæring sentrale tema. Når blir vi mest engasjert i dialog med andre? Det er som oftest når vi prater om noe vi synes er spennende og interessant.

Dette er viktig å være bevisst i dialogen med tjenestemottaker. Dette kan være en fin måte å bli kjent med personen på, men også som en forbyggende strategi hvis det begynner å bygge seg opp. Kjenner du en person ser du lettere signaler som sier at ikke alt er helt topp. Å komme inn på tema som personen er opptatt av, kan være en fin måte å komme ut av ubehaget på. På denne måten kan man snu negative tankebaner til noe som vekker gode og positive følelser.

Bruk av humor er en annen god forebyggende strategi. Man skal likevel være veldig bevisst på hvordan man bruker humor i samhandling med utviklingshemmede. Med gode intensjoner kan det ende med at vedkommende føler at vi ler av ham eller henne, i stedet for å le med personen. Det er også lett å havne i den situasjon at man ikke treffer med humoren. Kanskje tjenestemottaker ikke skjønner ironi og sarkasme, eller at han / hun føler seg for voksen til den barnslige humoren som blir servert.

Tar man sine forhåndsregler er uansett humor en befriende faktor som gir en god atmosfære for både tjenesteytere og tjenestemottakere. Det er slett ikke er noe enkel oppgave å kommunisere godt, men det er svært spennende å arbeide med. Det gjelder å forene sin personlighet med bevisstgjøring om en konsistent kommunikasjon.

Da vil man etter hvert fremstå som trygge omsorgspersoner med solid kommunikasjonskompetanse. Det gjelder å være kreativ i sin måte å tenke og handle på. Hvis dette får gro på basis av etisk refleksjon, vil man utvikle en forebyggende kommunikasjon til det beste for tjenestemottaker.