Utfordrende atferd

Som navnet tilsier er dette samtaler hvor samtalepartnere reflekterer eller deler sine tanker. En veileder styrer samtalen, men i en noe løsere form enn den faglige veiledningen. Man kan reflektere uten et fastlagt tema ved for eksempel å stille spørsmålet: Hva er dere opptatt av i dag?”.

På en slik måte kan en gripe fast i dagsaktuelle saker som personalet er opptatt av og har behov for å få luftet her og nå. Refleksjons samtaler kan også bli organisert ved at veileder tar med seg et tema, problemstilling eller en påstand som personalet skal kretse rundt i samtalen. Det å være i en lytterposisjon er viktig, og i mange tilfeller et undervurdert element i veilednings og refleksjonsarbeid. Vi kan bli for mye opptatt av å få frem vår egen argumentasjon, og begrunnelser for hvorfor vi mener som vi gjør. Hvis vi ikke lytter, vil vi ikke oppleve endring.

Endring skjer når vi går inn og virkelig prøver å få med seg hva det andre mennesket sier. Lytt etter det han sier, ikke det han mener, kan være en rettesnor her. Det vil si at vi prøver å legge til side vår egen forforståelse, og i stedet prøver å få med oss ordene, og stille spørsmålet ”hva vil han formidle til oss?”. Det er derfor at en refleksjonssamtale bør ha klare føringer på at alle får snakke ferdig, og at alle får komme til ordet.

Vanligvis er det noen som har ”kraftigere” stemmer enn andre noen som vil bli hørt i større grad. Det kan være et bidrag i det å opprettholde ”Status Quo” i det faglige arbeidet. De "små" stemmene kan bidra til å utfordre de etablerte sannhetene personalet innehar, og endrings arbeid blir mulig.