Utfordrende atferd

I vårt arbeid som omsorgspersoner opplever vi ulik kvalitet i møtet med tjenestemottaker. I noen tilfeller føler vi at samtalen er stotrende og usikker. Kommunikasjonen er famlende og vi vet ikke helt hvordan vi skal takle det.

I andre møter opplever vi det stikk motsatte. Her går praten livlig, og man føler at man er i ”rytme” med det andre mennesket. Det er som om man får ny energi av samtalen.

Hvorfor er det slik? Det er mange faktorer som er med på å styre kvaliteten i en samtale med et annet menneske. Hvor stor er den kommunikative kompetansen? Hvordan møter vi som omsorgspersoner de andre? Hvor god er relasjonen mellom personene i møtet? Hvilken historikk har de? Hva verdsetter vi i møtet?

Dette pluss mange andre ting er avgjørende for møtets kvalitet. Det vi kan gjøre for å bidra til det gode møtet, er å være bevisst hva vi selv kan gjøre for at det skal bli bra. Hvem er jeg som person, og hvordan kan jeg tilføre kvalitet i møtet?

Dette kombinert med Marte Meo prinsipper gjør at vi bidrar til at tjenestemottaker blir ivaretatt i samtalen/møtet. Dette blir i en større sammenheng forebyggende arbeid. Jo flere gode og positive samhandlinger vi har med tjenestemottaker, jo bedre blir relasjonen. Jo tryggere samvær vi har, jo mer er vi med på å forebyggende utfordrende atferd.

Utfordrende atferd skjer ofte i utrygge relasjoner preget av frustrasjon og misforståelser. Brannslukking blir da å være i beredskap for den uønskede atferden, og møte den på en god måte når den dukker opp. Den forebyggende holdningen vil være å sette store ressurser inn på det som viser seg som positivt samspill. Altså å ”gi gass” i gode tider.

Vi sitter i en klar maktposisjon i møte med tjenestemottaker. Denne er det svært lett å misbruke, hvis det ikke er etiske diskusjoner på arbeidsplassen. Vi har i de fleste tilfeller mer kompetanse både kognitivt og sosialt enn våre tjenestemottakere, og det blir viktig å bruke denne kompetansen til å bygge opp, fremfor å tråkke ned.