Forebygging versus behandling og brannslukning

Når lykkes man?

Foto: Hanne Engelstoft Lund
Foto: Hanne Engelstoft Lund

I ulike personalmiljø hersker det forskjellige meninger om hva det vil si å være flink. Det kan for eksempel bli sett på som å være flink når man har ”kontroll” på tjenestemottakeren. Kontrollen kan da muligens innebære at tjenestemottakeren oppfører seg slik tjenesteyter tenker er rett. Hvis denne tjenesteyteren lykkes utfra sin tanke om hva som ligger i det å gjøre en god jobb, kan personale oppfatte denne personen som flink. Med et slik basis syn blir det lagt større vekt på personalets behov enn tjenestemottakers behov.

Uttalelser som "jeg skal faen meg ikke ha noe kødd på min vakt", kan underbygge slike holdninger. Slike holdninger oppstår etter vår mening i personalgrupper der man er for lite oppmerksom på tjenestemottakernes egenverd og rettigheter. Dette kan oppstå på arbeidsplasser der man har lite kompetanse, og refleksjoner er fraværende.

Et betimelig spørsmål vil være hvem som skal tilfredsstilles; vår egen posisjon i personalgruppen eller den funksjonshemmede behov og integritet. Etter vår mening bør man etterstrebe en grunnholdning der man møter personer med utviklingshemming der de til en hver tid befinner seg. Da setter man egne behov til side, og går inn for å oppnå en best mulig inntoning i kommunikasjonen med tjenestemottakeren. Det krever ydmykhet og empati og god kunnskap.

1. Hva tenker du er hovedforskjellen mellom forebygging og brannslukking?

2. Hvordan ville du jobbe forebyggende i et miljø som er preget av mye ”brannslukking” i møtet med de personene du jobber for?

3. Hva tenker du er hovedforskjellen mellom løsningsorientert og problemorientert holdning?

Har du fått økt
  • Kunnskap om verdien av forebygging i arbeid med utviklingshemmede?
  • Innsikt når det gjelder individ orientert kommunikasjon? Kunnskap om at det å arbeide med mennesker er en kontinuerlig prosess?
  • Forståelse for at den finnes ulike måter å veilede på?
  • Kunnskap om verdien av en kvalitativ god opplæring?
  • Evne til å se at det å være flink kan sees på ulike måter?

Dersom du ikke har kunnskap og forståelse for de overstående punktene - gå gjennom kapittelet på nytt.

Vi tar gjerne i mot dine innspill på det du har lest. Har du forslag til forbedringer?

Er det noen tanker eller konkrete tips du vil dele med oss som har laget kurset?

Send oss dine kommentarer på epost til post@stiftelsensor.no. Ta kopi av url-adressen for den aktuelle siden og lim den inn i e-posten, slik at det fremgår tydelig hvilken tekst du har kommentarer til.

Tekst:

Steinar Varøy og Frode Skudal

Foto:

Side: "Forebygging versus behandling og brannslukning". Foto: Hanne Engelstoft Lund

Side: "Innledning". Foto: Hanne Engelstoft Lund

Side: "Kommunikasjon". Foto: Mikkel Hegna Eknes

Side: "Gester, tegn, mimikk, holdning. Foto: Hanne Engelstoft Lund

Side: "Veiledning og refleksjon". Foto: Pixabay

Side: "Refleksjonssamtaler". Foto: Pixabay

Side: "Individuell / gruppeveiledning". Foto: Pixabay

Side: "Min arbeidsplass". Illustrasjon

Side: "Det første møte med arbeidsplassen". Foto: Hanne Engelstoft Lund

Side: "Får gamle historier for mye plass?". Foto: Hanne Engelstoft Lund

Side: "Hva retter vi oppmerksomheten mot?" Foto: Hanne Engelstoft Lund

Side: "Hvem skal gi opplæring?" Foto: Hanne Engelstoft Lund

Side: "Det gode møtet". Video

Side: "Når lykkes man?". Foto: Hanne Engelstoft Lund

Side: "Ressurser". Foto: Hanne Engelstoft Lund

Side: "Ressurser", Foto: Jose Carlos Norte

Redaktør:

Jarle Eknes

Billedredaktør:

Hanne Engelstoft Lund

Prosjektleder:

Jarle Eknes

Utviklingen av dette kapittelet og resten av e-læringskurset "Utfordrende atferd" er hovedsakelig finanisert gjennom midler fra Bergen kommune.

I tillegg har vi mottatt midler fra Fylkesmannen i Oppland, Buskerud, Aust-Agder, Nordland, Rogaland, Nord-Trøndelag, Østfold og Møre og Romsdal.