Utfordrende atferd

En kan skille mellom behandlingstiltak, opplæringstiltak og livslang bistand i egen bolig. De to førstnevnte tiltakene mener vi må være klart avgrenset når det gjelder tid og omfang. Ved denne typen tiltak er det naturlig at samværet bærer mye preg av påvirkning og har en tydelig tidsavgrensning.

Mennesker som skal leve sine liv i bofellesskap er som oftest ikke under livslang behandling eller opplæring. Dermed blir det de ansatte i boligene sin oppgave å samarbeide med beboer om ønsker og behov. Når dette er sagt kan det oppstå situasjoner som krever samværsformer som bærer preg av behandling eller opplæring. Planlagte skadeavvergende tiltak ved bruk av tvang og makt, etter Helse og omsorgstjenesteloven Kapittel 9, kan være et eksempel på dette.

Slik vi ser det er den dialektiske tilnærmingen den mest funksjonelle og etiske for livslang bistand i egen bolig. Psykisk utviklingshemmede trenger reell medbestemmelse i eget liv og å møte personal som setter samvær som mål i seg selv. Ingen bør stå under behandling eller opplæring hele livet. Brukermedvirkning handler om mer enn å få velge mellom gul eller rød saft til middag.