Samhandling - om relasjoner

Livskvalitet og verdighet

Foto: MIkkel Hegna Eknes
Foto: MIkkel Hegna Eknes

Vår opplevelse av livskvalitet og verdighet avhenger av at vi opplever å bli sett og forstått av de menneskene vi forholder oss til. Vi tar stadig i bruk talespråket for å påvirke situasjoner vi opplever som problematisk. Selv om utviklingshemmede ikke alltid kan gjøre seg nytte av talespråket vil de allikevel ha en form for språk som de benytter i samspillet med andre.

Utfordringen for deg som tjenesteyter vil derfor være å etablere et samspill som tar utgangspunkt i den utviklingshemmedes uttrykksformer. Du må lære den andre sitt språk, imøtekomme personens ønsker og behov og gjøre ditt eget budskap tilgjengelig. Det er du som må ta ansvaret for å bli en kompetent samtalepartner for den utviklingshemmede. Dersom tjenesteyter mistolker eller ignorer tjenestemottakers budskap kan dette skape frustrasjon og utfordrende atferd.

Slik vi ser det er kommunikasjonsvansker en av hovedårsakene til utfordrende atferd. I samspill med utviklingshemmede er det helt avgjørende at du vise en oppriktig interesse for å forstå hva den andre formidler. Dette gjør du ved å lytte aktivt til ord, stemmebruk, kroppsspråk, gester og tegn. Og du må tolke disse uttrykkene ut fra den sammenhengen dere befinner dere i.

I tilfeller hvor du er usikker på hva som formidles er det viktig å bekrefte overfor den andre at du ser at det er noe som blir sagt. Videre må du ta ansvaret for å stille oppmuntrende og avklarende spørsmål. På denne måten viser du den andre at det som blir sagt har betydning. Men at du trenger hjelp til å forstå hva det er. God tid, aktiv lytting, gjentagelser og oppsummering er verktøy du kan ta i bruk for å oppnå felles forståelse og forbygge utfordrende atferd.


Eksempel

  • Kari hjelper Ronny med å gjøre seg klar til en tur. De har litt knapt med tid men det er rom for å prate litt underveis. Ronny kan noen ord, men benytter seg først og fremst av tegn når han prater med andre. Han har et stort tegnforråd og god språkforståelse.
  • Det har nettopp vært påske og tradisjonen tro har det vært tivoli i byen. Nå som tivoliet har dratt fra byen ønsker Ronny en bekreftelse på at det blir nytt tivoli i mai. Han viser tegn for tivoli, etterpå og mai. Tegnet for mai er også tegnet for vår. Kari tar for gitt at tegnet betyr vår og svarer uten å ha sagt dette høyt.
  • ”Ja neste vår kommer tivoliet tilbake” Ronny rister på hodet og Kari svarer: ” -Jo da, det kan vi stole på. Det kommer alltid tivoli til byen når det er vår og påske.”
  • Ronny skifter tema og går videre i dagen sin. Ved at Kari ikke spør om det er vår han mener får hun ikke klarhet i hva Ronny faktisk ber om bekreftelse på. Ronny gir opp og istedenfor å spørre flere ganger ender han opp med å bli usikker på om tivoliet kommer i mai slik han trodde.
  • Gudrun blir med Ronny ut på tur med naboer. På turen prater han mye om tivoli i tillegg til at han er tydelig frustrert og irritabel. Han lager høye lyder og går rastløs frem og tilbake. Da en nabo spøker med ham reagerer han med å slå henne og de tjenesteyterne som griper inn. Gudrun forteller om hendelsen til Kari når de er tilbake fra tur og det kommer frem at han er opptatt av at tivoliet har dratt. Gudrun sier at det er jo ikke lenge til 17 mai og da er det jo tilbake.
  • Kari innser hva som har skjedd og Ronny reagerer med lettelse når Kari kan fortelle at hun misforstod spørsmålet tidligere. Og kan bekrefte at det kommer tivoli til byen når det blir 17. mai.