Utfordrende atferd

Mange personer med utviklingshemming er avhengig av din hjelp for å kunne leve sitt liv. Dette skaper en maktubalanse i relasjonen. Som tjenesteyter har du fått ansvaret for å hjelpe den utviklingshemmede. Og det tas gjerne for gitt at du vet bedre enn tjenestemottaker. På samme tid er det den utviklingshemmede selv som er eksperten på hva som er av betydning for å kunne oppleve god livskvalitet.

Din rolle som tjenesteyter innebærer en balansegang mellom ansvaret du har for å hjelpe den andre og hensynet til personens selvbestemmelse og integritet. I kraft av din rolle som hjelper får du makt.

Det er ikke det faktum at du har makt, men hvordan du velger å bruke denne makten som har betydning for den utviklingshemmede. Det er flere forhold som påvirker maktforholdet i relasjonen. Dine språklige ferdigheter gir deg et fortrinn når det gjelder muligheten til å prege samspillet med dine ideer, tanker og meninger. Og i tillegg vil du som en del av en personalgruppe bidra til å etablere og overlevere karakteristikker av den utviklingshemmede.

Som tjenesteyter tillegger man gjerne tjenestemottaker bestemte meninger og egenskaper gjennom de erfaringer og tolkninger man gjør i samspillet. Denne formen for karakterisering kan på den ene siden være et uttrykk for personalgruppens kunnskaper om den utviklingshemmedes ressurser og behov. Men, på den andre siden kan karakteristikker som dette bidra til at du selv og andre møter den utviklingshemmede på en forutinntatt måte. At en ikke evner å se at vedkommende er i stadig utvikling. Og at uttrykksformer, meninger, egenskaper og interesser kan endre seg. Å se den utviklingshemmede der vedkommende befinner seg der og da, og være åpen for at vedkommende kan ha endret seg er viktig for å etablere en god relasjon. Dette handler i bunn og grunn om å ivareta respekten for den andre.