Samhandling - om relasjoner
Mulighet til selv å bestemme
Foto: Hanne Engelstoft Lund
Å bestemme selv innebærer å ha kontroll over valg og beslutninger som har betydning for den enkelte i sitt liv. Hva som er av betydning for at vi skal oppleve god livskvalitet varierer fra person til person. Det er derfor viktig at du som tjenesteyter tilpasser deg den du jobber for sine personlige ønsker og behov. Et viktig verktøy vil være å arbeide ut i fra prinsippene om selvbestemmelse.
- Den aller viktigste forutsetningen for å sikre medbestemmelse er at man tar seg god tid til å lytte til hverandre og til å bli kjent med den det gjelder. Prinsippene bygger på en prosess bygd opp rundt:
- Å se - og bli sett
- Å høre - og bli hørt
- Å kjenne - og bli kjent
- Å hjelpe - og bli hjulpet
- Å respektere - og bli respektert
- Å forstå - og bli forstått
- Målet er å skape trygghet og forståelse. Det er et godt grunnlag for gjensidig respekt. Respekt i ord og handling er en konkret måte å vise at vi alle er like mye verdt. Medvirkning, selvbestemmelse og ivaretakelse av interesser og behov er grunnleggende forutsetninger for menneskerettigheter og menneskeverd.
For å oppleve selvbestemmelse må man være den primære aktør på områder i livet som man selv opplever er viktig. Det er flest hverdager med enkle og viktige hverdagsvalg. Å bestemme selv dreier seg derfor ikke først og fremst om de vanskelige valgene.
Å bestemme selv når man skal spise snop, om man skal gå på tur eller ikke, og når en skal legge seg om kvelden er eksempler på verdifulle hverdagsvalg. Ikke alle utviklingshemmede får gjøre disse valgene selv. Disse små hverdagsvalg passer bra til å øve seg i å praktisere eller trene på å ta valg og beslutninger. Personer som bistår utviklingshemmede må derfor være forberedt på at en til stadighet blir utfordret ved at beboere tar valg og beslutninger som ikke er i tråd med eget verdisett. Når utviklingshemmede slipper til og får velge å beslutte vil de etter hvert erfare at det virker å velge. Tjenesteyter må derfor evne å legge egne meninger til side.
Hva vi synes er sundt eller best for den andre, må komme i andre rekke. Personen med utviklingshemming må få stå frem som seg selv med sine ønsker og behov.