Samhandling - om relasjoner
Alternativ og supplerende kommunikasjon
Grafiske tegn tatt i bruk gjennom dagtavle, talemaskin, velgeperm og liknende er gode kommunikasjonssystemer. Men det er ikke i alle anledninger det er like praktisk å ta i bruk denne formen for hjelpemidler.
Eksempel
Egil har et begrenset talespråk og uttrykker sine ønsker og behov ved å peke på piktogrammer eller bilder på dagtavlen eller i en velgeperm. Utover dette kan han vise hva han vil ved å trekke deg med seg og peke på gjenstander som presenterer ønsket hans.
På en biltur blir han urolig og lager lyder som uttrykker misnøye. Turid som er sammen med ham stiller en rekke spørsmål om mulige kilder til frustrasjon som han kan si ja eller nei til. Egil slipper opp for tid og han åpner døren når bilen er i fart. Først når de får stoppet bilen og han får komme ut får han vist at han må tisse.
Siden han ikke hadde mulighet til å trekke Turid med til toalettet, eller peke på et piktogram fikk han ikke meldt fra om at han måtte tisse.
På arenaer hvor dagtavle, velgepermer og lignende ikke er tilgjengelig er det en fordel å kunne benytte tegn-til-tale. Hendene har vi tross alt alltid med oss. Selv om tegn- til -tale kan være praktisk innebærer det et større krav til kompetanse hos begge parter. Dette er nok årsaken til at man gjerne velger en løsning hvor man benytter en kombinasjon av grafiske tegn og tegn-til tale.
Eksempel
Pål har ikke talespråk. På grunn av cerebral parese har han begrenset mulighet til å forme tegn med hendene, men han har et repertoar på rundt 30 tegn som er tilpasset ham. Dette består av navn på personer i nettverket, tidsangivelsen i morgen og i kveld, og noen få tegn som viser til høytid, ferie og familie.
Han har også piktogrammer som benyttes i forbindelse med planlegging av dagen, og som supplement når han vil fortelle noe som han ikke har tegn for.
På tross av at språkproduksjonen er begrenset, kan Pål forstå svært mye så lenge den andre gjør følgende tilpasninger: avklarer om han er interessert, avklarer om han har nok ro rundt seg til å fokusere på det som blir formidlet, benytter et forenklet språk, gir ham tid til å ta stilling til det som har blitt sagt, avklarer om han har forstått, eller om det er behov for omformulering eller repetisjon, avklare om han er positiv eller negativ til det man har formidlet.
I tillegg er det av stor betydning for Pål at de han prater med kjenner hans historie, hverdag og interesser. Når den andre besitter denne kunnskapene kan Pål få mulighet til å prate om viktige hendelser i fortid, eller ønsker for fremtiden.
Ved hjelp av et tegn, et piktogram eller at han peker på en gjenstand som representerer noe, kan samtalepartneren finne frem til hvilket tema han ønsker å prate om og bygge videre på dette.
Det er avgjørende at du som hjelper evner å se og forstå de alternative uttrykksformene som den andre tar i bruk. Du må observere mimikk, gester, lyder og kroppsspråk. Du må beherske aktuelle kommunikasjonshjelpemidler. Og du må du evne å tolke disse uttrykkene ut ifra den konteksten personer med utviklingshemming befinner seg i. Din kjennskap til den andre sin særegne uttrykksform, historie, interesser og ressurser vil være avgjørende for kvaliteten på samspillet.
Åge har bodd i bofellesskap i 7 år. Mor inviterer ham hjem til seg på overnatting noen helger i året, i tillegg til at de reiser på ferie sammen en uke hver sommer. Det er nå noen måneder siden årets ferie, og neste sommerferie er ikke planlagt.
Åge har i den siste tiden vist tegnet for mamma og ferie svært ofte. Det hender at han syntes det er nok at personale bekrefter at han tenker på mamma og ferie, men ofte gjentar han tegnene i kombinasjon med roping, spenninger i kroppen og uttrykk for frustrasjon ved at han griper tak i personalets klær eller hår.
Et begrenset tegnforråd gjør det vanskelig for Åge å svare på spørsmål om hva det er han tenker om mamma og ferie. Hvordan kan personalgruppen gå frem for å hjelpe Åge med denne utfordringen?
Når du har gjennomgått dette kapittelet er det et mål at du har fått økt:
kunnskap om kommunikasjonsvansker, og hvordan du kan bruke deg selv for å forebygge og begrense frustrasjon hos den andre bevissthet rundt egen maktposisjon, og kjennskap til hvordan du kan skape maktbalanse i relasjonen kunnskap om hvordan du skal jobbe etter prinsippene om selvbestemmelse kjennskap til alternativ og supplerende kommunikasjonshjelpemidler. Dersom du ikke har kunnskap og forståelse for de overstående punktene - gå gjennom kapittelet en gang til.
Vi tar gjerne i mot dine innspill på det du har lest. Har du forslag til forbedringer?
Er det noen tanker eller konkrete tips du vil dele med oss som har laget kurset?
Send oss dine kommentarer på epost til post@stiftelsensor.no. Ta kopi av url-adressen for den aktuelle siden og lim den inn i e-posten, slik at det fremgår tydelig hvilken tekst du har kommentarer til.
Tekst:
May Linda Hustrulid Lona og Merete Stavang
Foto:
Side "Forside", foto Sidsel Andersen
Side: "Kommunikasjonsvansker", foto: Gerd Altmann
Side "Livskvalitet og verdighet", foto: Mikkel Eknes
Side: "Avhengighet og maktubalanse", foto: Hanne Engelstoft Lund
Side: "Mulighet til selv å bestemme", foto: Hanne Engelstoft Lund
Side "En annerkjennende relasjon", foto: Sidsel Andersen
Side "Egne valg", foto: Nemo
Side "Behov for alternativ og supplerende kommunikasjon", foto: Nemo
Side "Ressurser", foto: Hanne Engelstoft Lund
Redaktør:
Jarle Eknes (med bidrag fra Vidar Haagensen)
Billedredaktør:
Hanne Engelstoft Lund
Prosjektleder:
Jarle Eknes
Utviklingen av dette kapittelet og resten av e-læringskurset "Utfordrende atferd" er hovedsakelig finansiert gjennom midler fra Bergen kommune.
I tillegg har vi mottatt midler fra Fylkesmannen i Oppland, Buskerud, Aust-Agder, Nordland, Rogaland, Nord-Trøndelag, Østfold og Møre og Romsdal.
