Hva er autismespekterforstyrrelse?

Selvstimulering

Nøkler.
Foto: Brenda Clarke, Flickr (CC BY 2.0)

Alle mennesker viser ulike former for selvstimuleringsatferd, de fleste gjør dette uten selv å tenke over det. Når vi sitter med kulepennen i hånda og trykker spissen inn og ut av hylsen i raskt tempo eller når vi piller på skorper på skrubbsår eller stryker hånden vår over håret eller et annet sted på kroppen i repetitive bevegelser, kan dette karakteriseres som selvstimulerende atferd. Slik atferd er viktig for oss, blant annet for å hjelpe oss med å holde fokus i spesifikke situasjoner. De fleste av oss kan lett avbryte slik repetitiv atferd, og fortsette med andre mer hensiktsmessige atferder i den situasjonen vi befinner oss – altså skaper selvstimuleringen ikke hindringer for adekvat fungering i situasjonene.

Mennesker med ASF kan derimot bli så fokusert på selvstimuleringsatferden sin at de har vanskelig for å avbryte den, og komme seg videre i situasjoner hvor bestemt atferd kreves. La oss illustrere med et eksempel fra en voksen dame med ASF og utviklingshemming:

Atferden i dette eksemplet er i utgangspunktet ikke farlig eller skadelig på noen måte, men det faktum at hun blir vanskeligere å nå inn og få kontakt med, kan forårsake vansker i samhandling mellom henne og tjenesteyterne. Andre selvstimuleringsatferder som forekommer forholdsvis hyppig hos personer med ASF og/eller utviklingshemming kan være ulike repetitive lyder (auditivt), rugging av overkroppen (balanse- og stillingssansen), flipping med objekter/bilder (visuelt og/eller auditivt), manerismer eller rituelle bevegelser med hender og fingre (visuelt) og tvinning av tråder/overdreven beføling av tråder, hårstrå eller andre lignende stimuli (taktil). Felles for selvstimuleringsatferd er at atferdene personen fremviser opprettholdes av forsterkere. For å redusere selvstimuleringsatferd må de forsterkere vi tilbyr gjennom samhandling være mer attraktive for personen, enn å fortsette med selvstimuleringen.

I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom selvstimuleringsatferd og selvdestruktiv eller selvskadende atferd. Eksempler på dette kan være atferder som; hårnapping, hudplukking, dusjing i svært varmt vann, repetitiv håndvask (eller lek med vann) av høy hyppighet, høyfrekvente lyder med høyt volum (belastende for hørselen), tilbakeholding av urin og avføring, trykking mot øre/tinning eller øyne og lignende atferder som kan innebære risiko for skade, infeksjon eller sansetap. Slike atferder som er nevnt her trenger ikke å være direkte farlige dersom de forekommer sjelden. Skadevirkningene av atferdene trenger heller ikke å være umiddelbare – men kan over tid føre til ulike somatiske helseplager eller funksjonstap. Eksempelvis kan tilbakeholding av urin og avføring føre til ubehag som magesmerter, dannelse av hemoroider eller obstipasjon.