Hvordan gjøre seg kjent med brukerne?


Forberedelser og spesielle utfordringer

Spørsmålstegn, skrevet på mur
Foto: Ksayer1, Flickr (CC BY SA 2.0)

Personer med ASF liker sjelden forandringer og tåler det i mindre grad enn andre. Mange har behov for forutsigbarhet og kontinuitet. De blir ofte forstyrret ved avbrudd i de kjente, innlærte rutinene. Etter at de har flyttet eller det har skjedd andre store forandringer i miljøet, er det enkelte som ikke tar i bruk ferdigheter de har hatt tidligere.

Overganger må planlegges og forberedes. Mange har nytte av å bli kjent med de nye lokalene på skolen, arbeidsplassen eller boligen. Dessuten kan det være nyttig med samarbeid (”overlapping”) med utveksling av informasjon mellom det gamle og det nye tilbudet eller bostedet.

Man bør få oversikt over hva som er personens styrker og ferdigheter, for å kunne bygge videre på disse i den videre opplæring.

Opplæring bør relateres til tema som personen er interessert i. Dermed gjør man bruk av den motivasjonen som han/hun allerede har. Interessene kan brukes for å motivere ham/henne til å gjøre eller trene på noe som i utgangspunktet ikke er så lystbetont.

Noen reagerer på lyder som andre nesten ikke kan høre (for eksempel lyden av ventilasjonsanlegg). Mange reagerer på lyden av folk som snakker i grupper, forsamlinger eller i korridoren på skolen. Andre har sterke reaksjoner på lys, smak, berøring, etc.

Mange har en lavere terskel for å oppleve stress, som følge av krav eller påkjenninger, noe som kan forårsake vegring.

Man bør tilrettelegge for at personen lærer det som er korrekt fra starten av, dvs. mest mulig ”feilfri læring”. Hvis personen lærer gode rutiner, kan disse være nyttige for ham/henne også på lengre sikt.

Man må prøve å tilrettelegge for at ferdigheter som er innlært et sted (for eksempel i en trenings-situasjon) blir tatt i bruk i andre, naturlige situasjoner i dagliglivet.