Hvordan gjøre seg kjent med brukerne?


Å ha innsikt i og forståelse for vanskene

Blanke ark
Foto: Nicolas Raymond, Flickr (CC BY 2.0)

Man bør ikke bagatellisere vanskene, når en person har ASF-diagnose. Det anbefales å ikke innta en likegyldig eller nøytral holdning til diagnosen. Det vil være feil å overse diagnosen med henvisning til at man for eksempel ønsker å møte personen med ”blanke ark”. I praksis vil en slik holdning medføre altfor mye ”prøving og feiling”, noe som kan forsterke personens opplevelse av stress, tilkortkommenhet og nederlag.

Fordi det er så mange individuelle hensyn å ta overfor personer med ASF, vil ikke generell teori eller faktakunnskap være tilstrekkelig. Personalet må gjøre seg kjent med den enkelte personens egenart, styrker og svakheter. Man må prøve å få oversikt over hvilke behov han/hun har for tilrettelegging, trening og praktisk bistand i dagliglivet. Man må også være villig til å søke og motta veiledning fra andre fagpersoner.

I tillegg til å stille realistiske krav bør ansatte tilstrebe å opptre på en mest mulig enhetlig og tydelig måte overfor en person med ASF. Det vil redusere faren for ”feil-innlæring” og utvikling av uhensiktsmessig atferd.

Det må være akseptert at personale stiller spørsmål hvis noe er uklart. For eksempel kan man som nyansatt eller i møte med en ny elev (beboer) være usikker på hensikten med et tiltak, og hvordan det skal gjennomføres i praksis. Det kan være lurt å tilby nyansatte en veileder eller ”coach”. Det betyr at noen bør ha ansvar for at nye medarbeidere kommer inn i arbeidet. Det vil være nyttig for nyansatte å ha tilgang på gode forbilder eller rollemodeller hos det faste personalet.

Ved lesing av rapporter vil man for eksempel få vite noe om tidligere sykdommer og problemer, som kan være nyttige å kjenne til.

Gjennom observasjon av personen i dagliglivet blir man bedre kjent med vedkommende, men kan også oppdage tegn på tilleggsvansker som man ikke visste at personen hadde. Det er viktig at tegn på "nye" problemer eller sykdommer blir tatt på alvor, slik at personen blir henvist til utredning og får nødvendig behandling. Dette gjelder tegn på både kroppslige sykdommer og psykiske lidelser. Man bør være oppmerksom på dette, blant annet fordi noen personer med ASF har nedsatt reaksjon på smerte. Dette, i kombinasjon med kommunikasjonsvansker, gjør at de ikke alltid sier fra når det er noe som plager dem.