Autismespekterforstyrrelse

Pause-/fritidsaktiviteter og lek er både et forsømt og problematisk område for mange.

Mange barn med ASF har et mangelfullt, begrenset lekerepertoar, særlig med hensyn til fantasi og kreativitet. Aktiviteten kan få en mer konkret og repeterende form og innhold enn vanlig. Noen bruker leketøy eller gjenstander på annerledes måte enn forventet eller bruker dem bare på én bestemt måte, slik de en gang har lært å bruke dem.

De fungerer dårligere enn forventet i rollelek med andre barn, da de ikke skjønner spillereglene og faller ut av samspillet. Andre kommer i konflikt med de andre barna fordi de bare vil leke på sine egne premisser og bestemme over leken. Mange kan fremstå som mindre fleksible. De kan også ha vansker med å delta i ballspill, fordi de ikke skjønner reglene og pga. motoriske koordinasjonsvansker.

Noen klarer heller ikke å delta (samarbeide med andre) i gruppeoppgaver. De tilpasser seg dårlig til andre og viser liten forståelse for spillereglene. De kan falle ut av samspillet eller trekke seg tilbake, hvis leken ikke foregår slik de forventer. Alene kan de selv bestemme premissene og fortsette å leke eller beskjeftige seg selv på samme måten som de har vært vant til.

Mange personer med ASF opplever pauser som anstrengende, da det er mangel på struktur og informasjon om hva de skal gjøre. Hos noen kan lyden fra andre barn som leker eller snakker sammen oppleves som plagsom ”støy ”.Dette kan være slitsomt og øke stressnivået hos enkelte. Personalet bør da foreslå eller lære dem aktiviteter som de kan utføre i pausene. Vi må sørge for at de får oversikt over hva pausen skal inneholde eller konkrete tips om hva de kan gjøre.

Noen kan ha nytte av å bli tildelt - eller helst få mulighet til å velge mellom - oppgaver i pauser og fritid. Å lage en oversikt over aktuelle aktiviteter kan være lurt, og så gi personen mulighet til å velge mellom to eller noen få aktiviteter, som er gjort tydelig med bilder.

Man kan gjerne ta utgangspunkt i aktiviteter som personen allerede utfører og forsøke å videreutvikle disse. Man kan observere vedkommende og registrere hva han/hun foretar seg på egen hånd når ikke personalet blander seg inn.

Se spesielt etter følgende:

1. Hvilke typer aktivitet utfører eller deltar personen i, med eller uten hjelp fra andre?
2. Hvilket materiell bruker han/hun spontant?
3. Hvor lenge holder personen på med de ulike aktivitetene?

En slik kartlegging kan gi en pekepinn på hva man kan bygge videre på for å lage en "pauseplan" for personen.

Vi kan også prøve å finne aktiviteter som noen av de andre holder på med, og som det med tilrettelegging og hjelp kan gå an å få inkludert personen med ASF. Dessuten kan vi også få ideer til aktiviteter ved å snakke med andre som kjenner personen fra før av.