Autismespekterforstyrrelse

Kunnskap om diagnosen og tidligere utredninger er viktig, men vi må også gjøre egne observasjoner av den enkelte person. Bl.a. bør vi forsøke å finne ut

• hvilke ferdigheter som personen har i sitt repertoar, som man kan bygge videre på i opplæringen
• hva personen ikke kan eller ikke mestrer godt nok, og som han/hun trenger å lære mer av
• hva som er realistisk for personen å lære eller trene på, på både kort og lang sikt
• hva trenger personen trenger hjelp til og hva slags type hjelp
• hva er personen interessert i, som kan motivere ham /henne til å lære

For å planlegge opplæringstiltak er det også nyttig å kunne påvise sammenhenger mellom personens atferd og faktorer i miljøet. På den måten kan vi få bedre grunnlag for å tilrettelegge for læring av hensiktsmessig atferd og ferdigheter.

Ved slike observasjoner kan vi blant annet ha nytte av begrepsapparatet fra «anvendt atferdsanalyse».

Denne analysemodellen forutsetter at atferd læres, formes og opprettholdes gjennom samspillet mellom individet og omgivelsene.

Man tar utgangspunkt i at personen i en gitt situasjon utfører en handling, som umiddelbart frembringer reaksjon eller svar fra andre personer i miljøet. Disse reaksjonene virker så tilbake på personen som handler. Når personen erfarer at noen typer handlinger gir et gunstig resultat for ham/henne, for eksempel at det kommer en positiv tilbakemelding (ros, anerkjennelse eller belønning), så øker sannsynligheten for at personen gjentar lignende handlinger neste gang han/hun befinner seg i en lignende situasjon.

Å gjøre slike systematiske observasjoner av atferd er nødvendig for å finne ut hvorfor personen gjør det som han/hun gjør. Dette kan gi oss forståelse av atferdens funksjon, dvs. sammenhenger med hendelser i omgivelsene, og særlig hva det er som bidrar til å øke eller opprettholde atferden.

---

"Atferd" kan defineres som alle handlinger og reaksjoner som et individ har, og som både påvirker og påvirkes av miljøet. Læring og endring av atferd skjer som følge av et samspill, en vekselvirkning mellom personen og hendelser i miljøet, inkludert andre personers signaler, handlinger og reaksjoner. Personen handler overfor sitt miljø, og endrer derved miljøet, og får konsekvensreaksjoner tilbake på sine handlinger.

Det er altså gjennom samspillet mellom individ og omgivelser at det skjer endring av atferd og dermed også læring. Hvis vi i en gitt situasjon ser nærmere på en persons handlinger og har dem i fokus, kan man observere hvilke stimuli og hendelser som handlingene påvirkes av, både de hendelser som inntreffer like før og like etter atferden. Som hjelpemiddel i en slik registrering benyttes gjerne et tre-felts skjema, som inndeles i tre kolonner med følgende kategorier:

FORANLEDNING - ATFERD – ETTERFØLGENDE HENDELSER

Les mer om dette i delen "Kartlegging" som innleder kapittelet om tilrettelegging, senere i dette kurset.