Hva er utviklingshemming

Foto: Mikkel Hegna Eknes

IQ

De aller eldste definisjonene på – eller beskrivelsene av - utviklingshemming tar utgangspunkt i mangler.

Først finner vi de som tar utgangspunkt i mangel på sosial tilpasning. Deretter finner vi en vektlegging av mangel på intellektuell evne. Dette ble et sentralt punkt da IQ-testene kom. Så fulgte en periode der de medisinske kriterier var i fokus, altså en helsemessig mangel, en patologisering (sykeliggjøring) som førte til segregering, blant annet plassering i institusjoner. Da IQ testene kom, ble resultat de pekte på et viktig kjennetegn, og fra 1960-åra finner vi en sammenstilling i definisjonene av intellektuell fungering og evne til tilpasning som kjennetegn.

I løpet av de siste 50 år har kriteriene for å definere utviklingshemming vært relativt stabile, i og med at det hele tiden er manglene som står i fokus.

En fare ved å legge stor vekt på begrensningene i en definisjon, er at en glemmer eller ikke legger vekt på individets sterke sider.

Utviklingshemming er et samlebegrep for flere tilstander. For å få forståelse av hva definisjonen innebærer, skal vi gå nærmere inn på definisjonens deler og se hva de betyr når teori skal omsettes i praksis. Ut fra den definisjonen det er vist til ovenfor, er det to hoveddeler som vi skal se nærmere på: Intellektuell fungering og sosial fungering (på grunn av manglende tilpasning til samfunnet).